Antall dager som røykfri:
1 – 2– 3 – 4 – 5 – 6 – 7 – 8 – 9 – 10 – 11 – 12 – 13 – 14 – 15 – 16 – 17/18 – 19 – 20/21 – 22 – 23 – 24 – 25/26 – 27/28 – 29 – 30 – 31/32 – 33 – 34 – 35 – 36 – 37 – 38 – 39 – 40 – 41/42 – 43 – 44 – 45 – 46 – 47 – 48/49 – 50/51 – 52 – 53 – 54 – 55 – 56 – 57 – 58 – 59 60 – 61 – 67 – 70 – 82 – 84 – 177 – 195 – 211 – 237 – 244 – 245 – 269 – 300 – 480 – 552 – 593 – 709 – 740 – 871 – 940 – 1001 – 1075 – 1095 – 1157 – 1296 – 1371 – 1619 – 1719 – 1999 – 2500

---

Tirsdag 7. april 2015 – Startdagen

Da var dagen kommet, æ har (forhåpentligvis) tatt min siste sigarett. Får håpe at viljen er like stor som løsta, noe den utvilsomt burde være etter å ha røkt i mer enn 45 år. ???

Til venstre et bilde av den tobakksorten som æ foretrakk i mine unge dager, eller faktisk helt inntil for ca. 10 år siden, da æ bytta til sigaretter. Fant ut i mitt still sinn at det var lettere å kjøre dersom en slapp å rulle røyken sjøl og selv om det ble dyrere per. røyk, var ikke det noe æ brydde mæ særlig mye om.

Og det er vel kanskje typisk, uansett hva man er avhengig av, en gjør nærmest ka som helst for å opprettholde sin avhengighet og ingen, absolutt ingen måtte komme og fortelle mæ at det var usunt og direkte farlig. Hvis æ skulle slutte så skulle det ikke være på grunn av eksternt press, det var noe æ sjøl skulle bestemme mæ for, og æ ble som regel bare staere av at andre fortalte mæ ka æ skulle gjøre.

Men etter at æ syns at pusten ble tyngre, spesielt når æ lå i senga eller på sofaen så måtte æ innse at det var på tide med et besøk hos legen. Som sagt så gjort, bestilte time hos legen og etter en liten sjekk hos ho samt en spirometritest, fikk æ innhalasjonsmedisinen Atrovent,  siden testen viste en såkalt KOLS-kurve.

Fastlegen min bestilte også en  thoraxrøntgen og æ fikk time på torsdag 9. april 2015, og får jo bare håpe at det ikke ser for ille ut. Fikk også resept på røykeplaster, så æ får vel prøve det også.

For en tid siden bestemte æ mæ for å bli røykfri og bestilte den elektroniske sigaretten Dan Smoke, men ombestemte mæ etter å  ha prøvd den en stund, men nu kan den kanskje være til nytte, skal i alle fall prøve den. Det er vel ofte ikke bare suget etter nikotin som sliter mest i mæ, men følelsen med å ha noe mellom fingran og det å suge på en sigarett. 🙂

Klokken er nå 21:33 og kjenner sånn smått at nikotinsuget kommer sigende og ikke minst lysten på den kosen æ forbinde med røyken. Nykokt kaffe og en velsmakende sigarett trur æ nesten det som æ elske mest, kanskje ikke avhengigheten av nikotinen. Men uansett skal æ klare det, med litt hjelp av «fake»-sigaretten og viljen.

Onsdag 8. april 2015 – Dag 1

Første morgen uten røyken og æ skal være helt ærlig, suget riv og slit i kroppen, så kanskje æ burde vurdere å sette på et lite røykeplaster. Mitt største problem når æ skal bli røykfri, er at æ trenger bare en liten unnskyldning (som høres helt greit ut for mæ) er nok for at æ skal ta mæ en ny røyk.

Dette har æ opplevd veldig ofte opp gjennom årene når æ er blitt lei av å røyke eller at æ hoste så det gjør ondt, men hver gang, etter en tid når hosten har gitt sæ, så røyke æ som en skorstein igjen.

Men nu er æ litt mer bestemt, og kanskje lungan mine har KOLS (som æ håpe æ ikke har, men vil få svar etter røntgenen i morra) vil være det sparket i ræva, som vil gjøre dette forsøket på å bli røykfri til en suksess, æ krysse fingran.

Mitt største frykt er at æ ikke vil klare å gå på mine fjellturer til sommeren og med alt dette i bakhodet, burde vel det å bli røykfri være oppnåelig.
Æ KRYSSE FINGRAN.

PS. Har vært en tur i byen og testa kafélivet, og abstinensene var jævla ille, men klarte å stå han av. DS.

Torsdag 9. april 2015 – Dag 2

Prøvde i går kveld å sette på et slikt røykeplaster i et forsøk på å ikke ha en slik trang etter nikotin når man stod opp om morran, men det vil aldri skje igjen. Våknet i 5-tia med en ekstremt tørr munn og æ antar at det er plasterets skyld, for slik har æ aldri hatt det før. Skal æ benytte mæ av det plasteret får det bli på dagtid, for da kan æ i det minste kunne drikke noe uten at det forstyrrer nattesøvnen.

Røykesuget er kanskje ikke like sterkt nu på morran og æ må innrømme at æ slit med den, men skal klare å stå han av. 🙂

Har vært på sykehuset i dag tidlig for å ta røntgenbilder av lungene for å sjekke «ståa der inne». Får nu bare håpe at svaret om noen dager ikke er for ille, men æ har grunn til å frykte svaret, har nu tross alt røkt i nesten 45 år.

Fredag 10. april 2015 – Dag 3

Våkent tidlig i dag og kunne konstatere at røykesuget er til stede, det å sitte ved kjøkkenvinduet med riktig nyte en kopp nykokt kaffe og en sigarett, mens æ studere utsikta og om det er noen båter ute på fjorden. Det fikk bli med kaffekoppen og noen trekk av e-sigaretten for å dempe det verste suget.

En annen ting æ skulle gjøre i dag og som kanskje ville ta litt fokus vekk fra sigaretten, var at æ skulle kjøre min kjære datter Helene og ho Lise-Lotte til Alta, for at dem skulle reise sørover igjen. Og etterhvert som dagen gikk ble suget etter sigaretten mindre og trur faktisk æ klarte å glemme det helt, men det kom fort tilbake.

Sjekket også i dag om priser etc. på nye filtrer som æ skulle kjøpe, men etter å ha sjekket på nettet om hvor mye æ kan kjøpe uten å måtte betale moms osv., og fant etterhvert ut at det ikke er lov å innføre e-sigaretter til Norge og at det ligger under samme lover som legemidler og at en må ha dispensasjon for å kunne kjøpe og at denne dispensasjonen må søkes av en lege.

Syns det er litt merkelig at produkter som kan bidra til at folk klarer å slutte å røyke ikke er lovlig å kjøpe i Norge. Ifølge nettsiden til DanSmoke inneholder den vann, propylenglykol og nikotin (avhengig av patronen). Dampen fører ikke til passiv røyking og er derfor langt bedre for menneskene rundt deg, enn røyken fra tobakksigaretter.

Lørdag 11. april 2015 – Dag 4

05:00
Har akkurat våkna og var jævla urolig i kroppen (regner med at det kan skyldes røykesuget/manko på nikotin), men etter å ha inntatt et glass vann, noen trekk av e-sigaretten og sett på det trøstesløse været (se bildet, ikke mye «good morning» her i gården) i en halvtime, la æ mæ under dyna igjen og trur du ikke æ klarte å sovne igjen.

Trur nesten at hvis æ hadde hatt røyk i huset, så hadde sjansen at æ hadde sprukket vært ganske så stor, men et par-tre trekk av «fake»-sigaretten dempa det verste suget.

07:00
Klarte å sove helt te klokka syv og suget var ikke så stort lenger. Satt på litt kaffe og etter en god kopp kaffe og noen trekk av e-sigaretten var det ikke så ille lenger. Kanskje det begynner å letne litt og gjør det lettere å unngå den røyken, men æ tar intet for gitt.

11:45
Foreløpig kan æ skryte av å være i en røykfri sone, men dæsken kor tungt det e å ikke dra på butikken og kjøpe mæ en pakke, men Æ SKAL IKKE – Æ SKAL IKKE – Æ SKAL IKKE…….

18:40 – GODE NYHETER

Fikk en telefon fra min kjære kone som kunne opplyse at æ hadde fått svar på røntgenbildene fra sykehuset og at det var gode nyheter, de kunne ikke finne noe unormalt på lungene. 🙂

Egentlig må æ si mæ litt overrasket av den enkle grunn at æ har røkt, som nevnt i starten av denne tråden, i nesten 45 år, men skal selvsagt ikke klage, er nesten ekstatisk. Og det er selvsagt ingen grunn til gjenoppta røykinga igjen, hvis æ klare å holde mæ borte fra røyken for resten av mitt liv er jo det bra.

Men det kan jo selvfølgelig være at dem ikke fant flekker eller noe som kan mistenkes å være f.eks. kreft, men at der er andre unormale funn, det får æ vite når æ skal til legen den 22.4.2015 (fikk SMS om at timen måte utsettes, ny time den 11. mai).

Søndag 12. april 2015 – Dag 5

Søndagen ble en dag med kanskje ikke så ille røykesug, men den slit fremdeles og hele dagen gikk med tv-titting og bare avslapping. Noen drag med e-sigaretten til en kaffekopp demper på suget og håper det ikke tar så mange dager før også e-sigaretten kan legges bort.

Eller i det minste mindre bruk av den, selv om den ikke innehar noen av de skadelige stoffene som sigarettene har. Æ krysser fingrer og tær. ?

Mandag 13. april 2015 – Dag 6

Ny uke og i morra har æ vært røykfri i ei uka og selv om det river og sliter i kroppen, så e æ ved godt mot.

Og skulle æ få tanker om at æ gir nu faen og skal kjøpe mæ en pakke, så begynner æ å tenke på alle den juling kroppen har fått av all røykinga og de mange skadene røyken tilfører en kropp og i mange tilfeller ikke er reversibel.

«…da er jo løpet kjørt»

Og selv om æ får for mæ at en liten røyk ikke kan gjøre noe, så må æ da enten bomme mæ en røyk hos noen eller kjøpe og da må man jo kjøpe en hel pakke og da er jo løpet kjørt, så det er i alle fall nu ingen løsning.

Så dermed blir det at æ ikke gjør noe overilt og prøver å finne på saker og ting å gjøre som fjerner tankene på røyk. Har også bestilt ny e-sigarett eller dampesigarett, som skal være til hjelp til å dempe savnet etter å holde noe mellom fingrene, samt at en «røyker» som før.

Bestilte den fra en nettside som heter NoSmoke og dampeanordningen, som dem kaller det, heter Aspire og som kan sees på bildet til venstre, samt en e-væske med den smaken som en vil ha.

Skal bli artig å prøve den eller så er det bortkastede 800 kroner, men håper det skal hjelpe bedre enn den e-sigaretten æ kjøpte i fjor.

Tirsdag 14. april 2015 – Dag 7

Dagen opprant med et helt fantastisk vær, tilnærmet vindstille og hele 8 plussgrader, så etter en bedre frokost og morraskaffe uten den vanlige røyken på syvende dagen, bars det te fjells.

Bestilt ny dampesigarett
Skal ikke legge under en stol at røykesuget river og sliter i kroppen enda, så det blir nok en prøvelse i enda flere dager fremover. Har bestilt ny dampesigarett (som nevnt i går) og det skal bli spennende og prøve dem ut, kanskje dem kan være til hjelp, ikke bare på røykesuget, men også det å sitte med en sigarett og se ut over havna eller når æ er på fjellet og sitter på en fjelltopp og bare skuer utover. Spennende blir det uansett. 🙂

Onsdag 15. april 2015 – Dag 8

Huff og huff – skrekk og gru.
Sterke ord til å være så tidlig på morran, men å våkne litt før klokka fem om morran og ikke få sove lenger, krever litt sterke ord. Så etter å ha klart å drøye han til klokka 05:15, orka æ ikke å ligge lenger og gikk ned for å ta sæ en kaffekopp eller to.

Veldig urolig i kroppen og æ vet koffer, løsta på røyken er nesten uutholdelig. En annen sak som er helt nytt for mæ og æ håper det ikke er et tegn på noe alvorligere, men siden fjellturen i går, har det verket i korsryggen og har fått en slags svie i huden nederst på magen, nesten som om en skulle ha brent seg. 🙁

«kroppen som spille et lite psykisk spill med mæ»

Hvis det ikke går over får æ vel ta en telefon til legen for å få det sjekket, men det kan jo selvfølgelig også være kroppen som spille et lite psykisk spill med mæ, i håp om å lure mæ te å begynne å røyke igjen, kanskje ikke så rart for etter nesten 45 år i nikotinens grep er kroppen vant til alle de giftstoffene som sigaretten gir. Men æ gir mæ ikke riktig enda. ?

Torsdag 16. april 2015 – Dag 9

En sak som røykesuget er årsaken til (antar æ) er at nattesøvnen blir dårlig, våkner opp rundt klokka 5 hver morgen, men klarer som oftest å drøye han en halv eller hel time før æ gir opp og står opp. Så da blir det å sette på kaffen og sitte ved kjøkkenvinduet og studere fuglelivet ved fuglehuset eller de lokale fiskerne som drar ut på fjorden.

Fint «vårvær» i dag med noen plussgrader og forholdsvis lite vind, men i dag blir det ikke fjelltur. Har rett og slett ikke løst å gå i dag, så da blir det litt rydding i huset eller ute rundt huset eller i fjøset.

Kan se ut som om at æ ikke får dampesigaretten før tidligst i morra, så æ får suge på en «pinne» i stedet, fordi som alle foregående dagene siden æ kutta ut røyken, slit røykesuget i kroppen.

«nesten så æ sprakk i går»
Det var nesten så æ sprakk i går, hadde vært og levert bilen inn til oppretting i Alta og på hjemturen var æ et hårsbredd fra å stoppe i Rafsbotn og kjøpe mæ røyk på Coopen der, men klarte å kjøre forbi og putte Fishermans Friend i munnen å suge på i stedet for. 🙂

Fredag 17. april 2015 – Dag 10

Hadde en viss forhåpning om at røykesuget ville avta etter noen dager, men det riv og slit i kroppen som bare f…! En annen sak er at æ miste nattesøvnen også, våkna klokka fire i natt etter et par-tre timers søvn og prøvde fortvilt å få sove igjen. Var borte i noen små øyeblikk, men klokka halv seks ga æ opp, stod opp, drakk kaffe og så utover en stille fjord fra kjøkkenvinduet. Bare det er noe som roer nervene.

Håpe at det blir lettere utover de nærmeste dagene
Det er nesten så æ trur at hvis det var røyk i huset, så hadde æ bukka under og tatt mæ en røyk, men har (heldivis) ikke røyk i huset, så da får æ bare stå han av og håpe at det blir lettere utover de nærmeste dagene.

Får bare ha et stort lager med Fishermans eller annet som æ kan suge på. Håper at dampesigarettan kommer i dag, men etter å ha søkt på postens pakkesporing så ser det ikke sånn ut, men æ krysser fingrene.

I dag skal æ til Hammerfest i begravelse og etterpå så tar æ med konemor og drar innover. Det kan være at vi drar til Alta for å hente bilen, som vi måtte få fikset etter at ene fordøra ble skadet i en storm, eller så drar vi rett til Kokelv og tar helg og så får æ hente bilen etter helga.

Lørdag 18. april 2015 – Dag 11

Natten ble en tanke bedre enn de foregående, klarte faktisk å sove i vel 5 timer i natt og i forhold til de seneste nettene og kanskje det er et tegn på at røykesuget kanskje begynner å slippe taket, i alle fall litt av den.

Men æ feire ikke seieren enda, det kan enda «gå galt» og det vet æ av erfaring. Klarte å være røykfri i rundt et halvt år da røykeloven ble innført i 2004, men da var kanskje forutsetningen en tanke annerledes.

Uansett så er æ positiv enda, men det slit å ha det røykesuget rivende i kroppen og æ håper virkelig at æ får dampesigarettan i dag, selv om æ e litt i tvil. Skal sjekke sporingen og se der.

Røykesuget økte
Kveld nu og æ fikk selvfølgelig ikke dampesigarettan og røykesuget økte på utover dagen og var faktisk på butikken og nesten, men bare nesten at æ kjøpte mæ røyk, det var skikkelig tungt og det ble ikke mindre tungt utover ettermiddag.

Fant etterhvert ut at æ skulle kjøre mæ en tur og før æ viste ordet så av det var æ i Olderfjord, men også denne gangen klarte æ kjøre forbi, men æ slit veldig med motivasjonen nu.

Søndag 19. april 2015 – Dag 12

Fikk mæ fem timers søvn i natt og klare ikke slutte å tenke på kor deilig det hadde vært med en røyk nu. Tar mæ i og sitte å sammenligne det med da æ hadde kronisk bihulebetennelse for noen år siden og etter flere forsøk på smertelindring fra legen med tabletter og stikkpiller uten at det hjalp, fikk æ til slutt morfin sprøytet rett inn i blodåren.

Det var jo bare «den følelsen» å kjenne smerten gradvis og forholdsvis fort, forsvinne og æ fikk  sove, og det er akkurat slik æ ser for mæ hvordan en røyk ville smake akkurat nu.

Så til alle dokker der ute som er så tøff i trynet og sier at det er «bare å slutte», dokker har ikke snøring på hvordan det er, og spesielt dokker som aldri har røkt (dokker er som regel de som er verst til å «rakke ned» på dem som røyker).

Heldigvis så er det søndag i dag og butikken er stengt, så da får æ iallefall et døgn til å slite mæ gjennom. Forhåpentligvis så er det ikke så ille i morra og kanskje æ får de dampesigarettan da, æ leve i håpet, for æ har virkelig lyst til å slutte.

Veldig lyst til å fortsette å gå på fjellet
Ikke minst fordi æ har veldig lyst til å fortsette å gå på fjellet til sommeren, og det vil fort bli umulig hvis æ fortsette med røykinga, for det er begrenset kor mye gifter lungene kan ta i mot før kapasiteten gjør turene umulig.

Bare det å gå en liten tur på flatmark kan bli en stor utfordring og i verste fall at en må gå med oksygentank tilkoblet hele tiden. Får se i morra om æ kanskje skal ringe KOLS-linjen for litt moralsk støtte og evnt. tips. ?

Mandag 20. april 2015- Dag 13

I natt fikk æ endelig sove lenger enn skarve 3-4 timer, faktisk så sov æ i nesten 6 timer og det er det lengste æ har sovet siden æ kutta ut sigarettan. Men kjenner at det riv og slit i kroppen enda og æ drømme om å kunne sitte ved kjøkkenbordet om morran og drikke kaffe og ta en sigarett mens æ skuer utover Revsbotn eller kanskje på en eller annen fjelltopp og nyter stillheten og kaffe/røyk.

Fysiske ubehaget
Men prøver å unngå og å falle for fristelsen og hvis æ er heldig så får æ dampesigarettan i dag, så kanskje suget blir mindre eller forsvinner når æ starte med dem.

Ett eller annet må i alle fall skje fordi det fysiske ubehaget er til tider nesten ikke til å leve med, veldig urolig i magen og nesten nervøs og ikke minst så hadde æ et veldig ille tilfelle av diaré i går, i dag er den riktignok ikke så ille, men er enda urolig i magen. Regner med at årsaken til alle disse plagene skyldes abstinens og at æ bare må prøve å holde ut.

Var i postkassa og heller ikke i dag var det kommet. Men så på pakkesporingen at den var ankommet Alta i morges og da må den nu vel være her i morra da, ellers så trur æ at æ tørne toillat. ? ?

Tirsdag 21. april 2015 – Dag 14

Dagen starta tidlig og siden æ egentlig legetime i morra tidlig, var planen å sette brøddeig sånn at dem ble kald og plassert i frysa før æ starta te byen. God plan mente æ, men utpå dagen fikk æ beskjed om at legen var syk (eller noe) og timen var kansellert.

Sikker på at nu daue æ
Fikk ikke ny legetime før i mai, men det var ikke årsaken til introen, men da æ knadde ut brøddeigen. Nu vet æ ikke om det var på grunn av abstinenser eller andre ting, æ var nesten sikker på at nu daue æ.

Nesten ikke fikk puste, ble svimmel og måtte sette mæ ned
Føltes ut som at æ nesten ikke fikk puste, ble svimmel og måtte sette mæ ned. Men det gikk nu etterhvert over, selv om røykesuget ikke ville gi sæ, og æ klarte nu å kna ut brøan og sette dem i ovnen.

Og i dag fikk æ endelig e-sigaretten., som kan sees på bildet over og det er nesten som å røyke, bare uten alle de farlige stoffene, rein damp. Kanskje det vil gjøre tingene lettere fremover.

Onsdag 22. april 2015 – Dag 15

Nu begynne æ og lure på om kor lenge disse abstinensene skal vare eller om det var så lurt å kjøpe en sånn damprøyk. Er i så dårlig form i dag og lure da på om de stoffene som er i damprøyken kanskje ikke er noe den her «gamle» kroppen helt tåle.

Er i alle fall kvalm, svimmel og generelt ikke helt «up to date «, nesten som før i tia når man hadde en elendig dag etter en bytur med et for stort inntak av alkohol.

Skal prøve i dag og ikke dampe og se om formen bedres eller om det er reine abstinenser som æ bare må kjempe mæ i gjennom, det er i alle fall et ork dette, men æ kaste ikke inn håndkleet riktig enda.

Torsdag 23. april 2015 – Dag 16

Jippiii ? ? ? ?
Endelig fikk æ sove i mer enn 3-4 timer i natt, faktisk hele 6 og abstinensene som har herja i kroppen er ikke så ille lenger, faktisk så føle æ mæ nærmest i knallform, i alle fall hvis æ sammenligne med de siste dagene.

Kanskje ikke så dumt
Og å bruke dampesigarettan er kanskje ikke så dumt og ikke årsak til at æ har følt mæ så nedfor i det siste, det er vel antageligvis bare alle de forskjellige giftstoffene i sigaretten som kroppen savner og gjør alt ka dem kan for at æ skal sprekke.

Var og gikk litt i går kveld i et nydelig vær og da måtte æ ta et bilde av Kokelva. Elva er flomstor i disse tider, men det kommer ikke så mye is, så den store isgangen er vel ikke så langt unna.

Skal til Troms på mandag, så blir vel å misse isgangen i år, men har bilder isgangen i 2010 som æ lagde en film av og den kan dere se her: Isgang 2010.

Fredag 24. og lørdag 25. april 2015 – Dag 17/18

Disse to dagene slår æ enkelt og greit sammen, fordi de er ganske så lik både når det gjelder antall timers nattesøvn og hvordan formen var på disse nevnte dager.

Dagens form varierte fra å være på toppen av verden, både fysisk og psykisk, for deretter å nærmest slamre rett på en taggete steinbunn, og det er litt av en heisatur.

Kor enkelt det er å slutte
Har så mange ganger de årene æ har røkt, veldig ofte fått høre om kor enkelt det er å slutte å røyke, det er «bare» er å slutte, kast sigarettan og ferdig med det.

Skal ikke motsi at enkelte hadde det slik når de sluttet, og da må i så tilfelle æ være unntaket som bekrefter regelen, for makan til abstinenser har i alle fall ikke æ opplevd eller hørt om.

MEN æ har det ikke så ille at det ikke skulle kunne gå, men æ tar en dag av gangen og lar hver ny morgen være en miniseier over røyken.

Søndag 26. april 2015 – Dag 19

I natt fikk æ sove noenlunde godt, selv om æ var rimelig tørr i munnen og jævla tørst, regne med at æ har sagd mange børre ved i natt, sikkert brukt motorsaga for alt det var verdt. ?

Skal reise til Tromsø
Men som sagt har æ sovet ganske så bra i natt og æ føle mæ ganske så bra i dag, har ikke den store uroen i kroppen kor det å ta sæ en røyk var alt æ klarte å fokusere på. Skal reise til Tromsø i morra tidlig og være litt sammen med ho mamma, mens hun får sjekket hjertet på UNN.

Det er spesielt hjerteklaffen, som ho fikk operert inn i 2012 som ikke fungerer optimalt . Kor lenge æ blir der vet æ ikke enda eller om æ må følge ho hjem til Mosjøen når ho reise hjem igjen, det vil vise sæ. Regne med at det er en grei sak og at ho ikke trenger å være der for lenge, vet ho hate å ligge på sykehus når ho «føle» sæ frisk. 🙂

Fortalte ho at vi holder på å bli røykfri og ho ble bare sååååå glad, ho jubla i telefonen så dermed ble presset med ikke å sprekke økt med mange mange knepp, som det så fint heter i skiskytingen. Men hvis dagen fremover blir som i dag, så må man vel si sæ fornøyd med det da, men æ e klar for nedturene, æ vet dem kommer. ?

Mandag 27. og tirsdag 28. april 2015 – Dag 20/21

Mandags morgen dro æ te Tromsø for å møte ho mamma, som skulle legges inn på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) for en kontroll av hjertet. Ho fikk satt inn en hjerteklaff i 2012, men den viste seg og ikke fungere optimalt, var visstnok en lekkasje i den og med dette besøket på sykehuset skulle dem avgjøre den videre gang.

Men en åpen hjerteoperasjon er ho ikke sterk nok til å klare på nytt, så det er vel kikhullsoperasjon dem har i tankene, men det får ho ikke beskjed om før om en stund enda.

….har det ikke gått bort enda
Når det gjelder røykesuget så har det ikke gått bort enda, men syns det blir lettere og lettere dag for dag, så også i dag tirsdag 28. april.

Klokka er i skrivende stund 06:50 og sitter her på Scandic Grand Hotell i Tromsø og skal snart opp på sykehuset og besøke mamma igjen.

Lettere og fokusere på andre ting i stedenfor røykesuget, når man har andre ting å tenke på, selv om æ selvfølgelig skulle ønske en annen situasjon for å treffe min gamle mor igjen.

Reiste hjem i dag med hurtigruteskipet, MS Trollfjord i kveld og å reise med hurtigruta er jo alltid en reisemåte som ikke er til å forakte. ?

Onsdag 29. april 2015 – Dag 22

Etter en fin tur med hurtigruteskipet MS Trollfjord (lenke til min side som æ skrev i november 2003) er æ nu hjemme i Hammerfest.

Eneste minus med Trollfjord er at køyene om bord ikke helt er etter min smak, sov ikke så veldig bra, men fikk nu noen timers søvn og det er jo ikke så ille.

«Beste Lunga-kvalitet»
Selv om sengefasilitetene ikke var av beste «Lunga-kvalitet» ombord i et av hurtigrutens nyeste skip, så er det noe med å ligge i seng på en båt, hvor den jevne duringen fra maskinen og skipets bevegelser gjør at æ sover bedre på båter enn andre steder, selv om sengen, unnskyld køya ikke er den beste for min heller dårlige nakke og rygg. ??

En annen sak som æ la merke til er at æ ikke har så mye abstinenser etter nikotinen lenger, måtte det bare vare. Litt over tre uker uten røyken og det merkes på formen, maten smaker mye bedre og luktesansen er faktisk blitt bedre. Juuhuuu. ? ? ?

Som det ser ut i dag, så er sjansen til å klare dette blitt atskillelig større, men det blir ikke feiret med en sigar. ???

Torsdag 30. april 2015 – Dag 23

Røykesuget ikke er så veldig plagsom lenger
I dag er det siste dag i april, og til tross for at vinteren ikke helt vil slippe taket, får man litt vårfølelse, i alle fall når solen skinner litt og varmen fra den får noe av den nye snøen til å smelte bort. En positiv ting er at røykesuget ikke er så veldig plagsom lenger og kanskje det er mulig og fullføre «prosjekt røykfri» og få en bedre hverdag. ?

Var en runde rundt omkring i Hammerfestog nøt et forholdsvis våraktig vær, det var i alle fall sol og ingen vind, så både ny- og gammelsnøen smelter bort nu. På bildet ser vi MS Nordnorge på tur inn til Hammerfest med fyrlykta i forgrunn og Håja i bakgrunnen.

I dag kjører elsklingen min og æ te Kokelv og regner med at tar mæ noen fjellturer denne helga, såfremt ikke været blir alt for ille. Marit (elsklingen min) og hennes søster Elna (svigers) glær sæ som nokka unga, fordi dem skal på overnattingstur på fjellet denne helga og det er jo for dem «berre lekkert». ?

Fredag 1. mai 2015 – Dag 24

Vi skriver 1. mai og det er jo arbeidernes store kampdag og i natt fikk æ sove ganske så godt, selv om det ble i godstolen og ikke i senga. Men det er da ikke så nøye, så fremt antall timer med søvn er det essensielle. ???

Når det gjelder røykesuget, som denne bloggen egentlig handler om, så er den ikke så plagsom lenger, men man kan ikke slappe helt av på grunn av det, det er da en kan falle for fristelsen. Spesielt har æ hørt historier fra tidligere røykere som prøvde å bli røykfri, er at når hosten og ubehaget deres forsvant så var det vel kanskje ikke så ille med helsa, at dem begynte å «festrøyke» men det kan æ ikke tenke på, et trekk og æ er solgt.

Lørdag 2. og søndag 3. mai – Dagene 25 og 26

Slår disse to dagene sammen i samme kommentarbolk, en og alene av den simple grunn at det ikke skjedde noe av interesse diss to dagene, fruen og hennes søstrer er på overnattingstur på Sennalandet og æ har ikke giddet/orket/klart å ta mæ noen tura på fjellet denne helga.

Røykesuget går i bølger av varierende styrke, fra ingenting i det hele tatt til ønsket om å sette seg ned ved kjøkkenbordet med kaffekoppen og sigarett. Men har selvfølgelig ikke bukket under for presset (mitt eget) til å ta sæ en røyk, noe som egentlig er tilnærmet umulig siden butikken er stengt i dag søndag og kjøpte ikke noe i går og æ finner litt hjelp i e-sigaretten.

Så er skipet definitivt seilt for denne gang
Er fullstendig klar over at dersom æ tar med en røyk nu, om så bare et lite trekk av en sigarett, så er skipet definitivt seilt for denne gang.

Og koffer e æ så brennsikker på det da! Dette fordi sist æ prøvde å bli røykfri i 2004 (da røykeloven ble iverksatt i Norge), gikk det hele 6 måneder uten røyk før æ falt for fristelsen og tok et trekk av en venns røyk.

Dette skjedde mens vi ventet på en konsert på Redrum med soulartisten Noora Noor, som var blitt forheftet pga. en tur til sykehuset, og dermed var det gjort, æ sprakk som en overfylt ballong, så på grunn av dette vet æ at æ e i faresonen i lang tid enda.

Skrives om reaksjonene kroppen får
Søkte på nettet og fant denne artikkelen (en av veldig mange slike artikler på nett)  i ukebladet KK publisert den 2. januar 2012, hvor det skrives om reaksjonene kroppen får i tiden etter at en stoppet å røyke og når en leser den er det mange veldig gode årsaker til å fortsette med den røykfrie opplevelsen, selv om en kan få en sinnssyk trang til en sigarett, spesielt i gitte situasjoner.

Selvfølgelig vil motivasjonen få en positiv innsprøytning av teksten i slike artikler og det er jo positivt, samt at lukten i huset blir mye bedre.

Mandag 4. og tirsdag 5. mai 2015 – Dagene 27 og 28

Begge disse dagene forsvant uten at noe spesielt hendte, røykesuget og/eller tankene om en røyk kommer og går uten at det tar overhånd. Damper sånn av og til med e-sigaretten NoSmoke, som ikke inneholder noen av de giftige stoffene eller nikotin, og det ser no ut til å gå ganske så greit. ??

Spart over 2 000 kroner
Får bare stå på og ifølge appen «SLUTTA» har æ spart over 2 000 kroner som sigaretten ville ha kostet og ikke bare det, ifølge samme appen, så har æ unngått å få; 3 384 mg tjære, 423 mg. nikotin og 338 mg- ammoniakk inn i kroppen.

Skremmende å lese at en måneds forbruk av sigaretter tilsvarer dette og dette er ikke alt av giftstoffer sigarettene inneholder. På bildet over vises alle de giftstoffene som en sigarett inneholder og bare å lese dette burde være grunn nok både for mæ og andre alle til å slutte å røyke, eller for de som ikke røyker hindre dem i å begynne å røyke for den saks skyld.

Onsdag 6. mai 2015 – Dag 29

Svake mennesker
I morgen er det en måned siden æ tok min siste sigarett og selv om det er tidlig ennå, så trenger æ vel snart ikke føle mæ støtt av sangen te ho Jannicke (Svake mennesker), som ble populær i 1981. Riktignok var ho en såkalt døgnflue musikalsk, men ho ble også kjent for  sitt påståtte kjennskap til utenomjordiske vesener.

Nok om det, har nok med å bli 100% røykfri og ikke falle for fristelsen til å ta mæ en røyk, men kanskje det ikke er en så dum idé, å få kontakt med noe utenomjordisk som hjelp til å forbli røykfri. ? ???

Neida, æ bare gøye med dokker, æ må da kunne klare det her, uten hjelp av noe som ville innbefatte nærkontakt av tredje grad. ?

Torsdag 7. mai 2015 – Dag 30

En milepæl er nådd
7. mai i dag og dermed er en milepæl nådd, i dag er det faktisk en hel måned siden min siste sigarett ble tent eller skal kanskje si slukket for godt. Høres kanskje ikke ut som noe spesielt i andres øyne, men for min del er det en stor seier, med et røykesug som riv og slit i kroppen.

For å ikke kutte vanen med røykinga helt gjør æ som æ gjorde mens æ røkte, sitter ved kjøkkenbordet mens æ sug på min e-sigarett og inhalerer og blåser ut helt vanlig vanndamp uten de livsfarlige kreftfremkallende stoffene.

Så dermed får æ bare ta en dag av gangen og hver eneste dag uten røyk er en for mæ stor seier. Sjekker også ut SLUTTA-appen hver dag og i dag så har æ spart over kr. 2 200. ???

Fredag 8. og lørdag 9. mai 2015 – Dagene 31 og 32

Ser ut som om røykesuget ikke er så ikke lenger, det føles i alle fall slik ut nu de tre siste dagene. Det vil si at mens æ skriver dette innlegget er det natt til lørdag (02:15), så er vel litt i forkant for dag 32, men hvis det blir som de siste to dagene, så gidde æ ikke oppdatere hver dag. Eller kanskje bare sånne korte bulletenger på dagsbasis, dersom det skulle høve sånn. ?

Måtte bare skrive litt inn her mens æ høre på PopQuiz på NRK radio. Ser av SLUTTA-appen at siden æ kutta ut røyken for 32 dager siden har æ unngått å røyke nesten 480 sigaretter, noe som ville ha inneholdt bl.a. 3 824 mg tjære pluss alle de andre giftstoffene.

Har prøvd å regne litt på det, og er klar over at det ikke er 100% nøyaktig og kun ment som en pekepinn, men ble nysgjerrig på kor mye av giftstoffene æ har klart å putte i mæ siden æ starta å røyke for vel 44 år siden.

1,9 kg tjære, 0,25 kg nikotin og 0,2 kg ammoniakk (!?!?!?)

Regnestykket blir som følger: 44,8 år har ca. 365 dager hvert år, noe som gir totalt 16 200 dager (har trekt fra de dagene i 2004 æ var uten røyk). Da blir tjæreinnholdet som følger: 3 824 mg dividert på 32 dager og ganget med 16 200 dager skulle gi rundt regnet ganske utrolige 1 935 900 mg tjære. Med det samme tallunderlaget vil det gi  241 988 mg nikotin og den siste av de store mengdene giftstoffer ammoniakk vil gi 193 388 mg og som sagt er disse tallene veldig unøyaktig.

Dette vil i korthet si smått utrolige vel 1,93 kg med tjære, 0,24 kg nikotin og 0,19 kg ammoniakk. Det er nesten så æ skulle likt og sett hvordan lungene ser ut i dag (NOT), men æ ser hver morgen at når æ harke opp litt slim, så er den mørkebrun av farge nesten svart. Så med dette litt unøyaktige regnestykket, regner æ med at lungene mine er smekkfull av tjære. ???

En kan jo også prøve å regne ut kor mye penger en har spart, men det blir et omfattende regnestykke med tanke på prisen for 44 år siden og prisøkning og antall rullarøyk/sigaretter i døgnet. Men skal prøve å regne det ut.

Antagelig brukt mer enn 2 millioner kroner

Hvis æ benytte samme tall som over og en gjennomsnittspris blir kanskje regnestykket som følger:

Antall dager: 16 200,-
Antall gj.snitt røyk per døgn: 30
(røkte mye mer per døgn tidligere, enn ka æ gjorde de seneste årene)
Gjennomsnittspris per røyk/sigarett (i dagens verdi): 4 kr

Da blir det sånn (veldig usikre tall) ca.: 2 millioner kroner
(dæsken kor mye gøy en kunne hatt med alle de pengene)

Søndag 10. mai 2015 – Dag 33

Litt småskummelt det æ gjorde i går med å regne på, ikke bare kor mye æ har spart på å bli røykfri, men kor mye giftstoffer æ har fått i mæ i løpet av min «røykekarriere». Men å lese det gjør det i alle fall enklere å klare å holde sæ unna det i fremtiden, håper æ.

En annen sak midt i alle elendigheta beskrevet over, er at det ikke føles så ille lenger å være røykfri. Æ trur æ har nevnt det før i denne dagboka at æ må passe mæ for ikke å bli for ovenpå, vet av erfaring at det skal veldig lite til for å sprekke, som æ klarte så det smalt etter i 2004.

Mandag 11. mai 2015 – Dag 34

Var ingen endring siden min forrige røntgen
I dag var æ i Hammerfest på en liten dagstur, hadde legetime må vite. Måtte jo få en leges vurdering av lungerøntgen æ tok av lungene den 9. april og selv om æ fikk svar på at det var ingen endring siden min forrige røntgen i 2013 vil man jo høre ka legen mener blir den videre gangen i denne saken. Hun ville forhøre seg med en kollega om æ burde ta en CT-røntgen og ville gi mæ beskjed senere.

En annen sak æ har utsatt i alt for mange år, avslo faktisk operasjon i 2008, er den plagsomme brokken æ har i lysken. Får oftere og oftere føling med den, både når æ går på fjellet og selvsagt hvis æ løfter noe. Vekta er ikke av viktighet vedrørende det, bare at æ løfte feil kan «trigge» brokken, og da er det bare å legge seg ned og trøkke den inn igjen. ??

Men alt dette, samt alle mine andre plager, får æ vel bare skrive i boka for aldersrelaterte plager. At røykesuget ikke er så himlanes plagsom lenger er positivt, selv om æ syns det av og til er tyngre å puste enn vanlig, og hvis æ harke opp litt slim fra halsen om morran, så er den mørk, neste svart av farge. Det er vel kanskje derfor legen vurderer en CT-røntgen av lungene. 🙂

Tirsdag 12. mai 2015 – Dag 35

Tok dette bildet i går kveld før æ tok kveld og gikk til sengs og det var en helt fantastisk solnedgang, eller det vil si den hadde akkurat gått under horisonten, men de fargene var helt fantastisk.  At det var nesten vindstille og ganske så mange plussgrader, gjorde det til det som er så fantastisk med Finnmark og Kokelv, en helt fabelaktig kveld og æ ville ikke ha byttet dette for noe annet.

Dagen opprant med sol
Med den utsikta lagret som et mentalt bilde gikk æ og la mæ og tenkte at med en slik kveld, da må jo bare dagen derpå bli helt fantastisk. Dagen opprant med sol og så godt som vindstille, så dermed var utsikta til å bli en fin dag og en fjelltur optimalt, måtte bare gjennom mitt vanlige morgenrituale med frokost, mine medisiner og en aldri så liten avslapping i gostolen før en eventuell fjelltur.

Men nu er det nu en gang sånn at den gostolen er litt for god av og til, så dermed slumra æ bort en liten time og så starten på fjellturen ble utsatt en liten time. Nå er det nu slik at æ har ikke noe tidsskjema æ må følge, så dermed gjør det absolutt ingenting å starte på tur litt senere enn hva andre kanskje gjør.

Startet derfor på min tur klokka halv tolv og siden kjærringa har bilen, så måtte æ gå hjemmefra og ikke fra grustaket som forrige tur da æ hadde bilen, men det gjør da ingenting. Opp til Rottelvbrua og derfra opp mot Russefjellet og da kom det som sjokkerte mæ og æ begynte å lure på om æ en såkalt splittet personalitet. Æ har aldri blitt så sliten før og pusta som en stranda blåkval, måtte sitte ned må vite og få igjen pusten og få pulsen ned et par knepp. Siden æ ikke har blitt så tungpusta eller pesende som æ kaller det kom tankene om at siden æ ikke var så sliten mens æ røkte, så….! Ja, dokker skjønne vel tegninga.

Engelen og djevelens kamp
Følte mæ nesten hensatt til tegneseriefiguren Donald Duck sitt rike, som hadde en engel med glorie rundt haue på den ene skuldra og den røde djævelen på andre skuldra. Begge hylte og gnalt dem om ka æ bør/må/skal gjøre, samtidig som dem kalte hverandre både for både det ene og det andre, langt fra hyggelige ting. Var visstnok langt inn i tegneseriens verden. 🙂

Den snille engelen sa at æ bare skulle ta det helt med ro, det her går så bra atte, mens styggen sjøl visket forførende inn i øret om kor djevelsk godt en røyk ville ha vært nu, og siden æ ikke har det med på fjellet, så skulle æ premiere mæ sjøl og kjøpe en pakke og bare kose mæ med en og en kopp kaffe når æ kom hjem.

Og ka skal man si, her er det en kamp på nevene løs mellom det gode og den onde delen av mæ sjøl. Kan informere om at den gode delen har vunnet dette slaget. men at krigen er langt fra over. ?

Onsdag 13. mai 2015 – Dag 36

Etter at æ «offentliggjorde» at æ hadde blitt røykfri og har vært det i 5 uker nu, fikk æ mange lykkeønskninger på ferden og det er jo koselig det da. ❤

Så takk te alle dokker som ønsker mæ alt vel med å bli røykfri, det varmer et gammelt hjerte og tjærefulle lunger. ❤

Torsdag 14. mai 2015 – Dag 37

Tre dager igjen til nasjonaldagen og da kan man vel feire med is og brus og 40 dager uten røyk, eller….? Vel, uansett så er det i dag skjærtorsdag og dato 14. mai og min 37. dag som røykfri, er faktisk litt stolt, men skal ikke hvile på mine lauvbær og bli hoven, man vet at hovmod står for fall og skal ikke falle i den fella. ?

Har også fått kjæresten min innover og komode-sjæferen, ho Chika (lenke til siden her på bloggen av mæ og Chikas tur til varden), og siden været i dag er av den nesten vinterlige typen, fant vi ut at vask og støvsuging av huset var en passende aktivitet.

Ho fiksa i stua og kjøkkenet mens æ sørget for å få badet og gangen nede i kjelleren ren og pen, men sånn i ettertid så skulle det vise seg av at den innsatsen ville æ få svi for, det verker i ryggen nokka så infernalsk. 🙁

Men en skikkelig porsjon med en helt nydelig røykafesk te middag er absolutt ikke å forakte og som vanlig spis man så alt for mye, så er det bare å krype til godstolen for min del og sofaen okkuperte for ho Marit og ho lille Chika og dem sovna som vanlig, mens æ måtte dokumentere det. ?

Fredag 15. mai 2015 – Dag 38

Tok mæ i å lete etter en røyk
I dag opplevde æ at når æ satt mæ ved kjøkkenbordet for dagens første kopp med kaffe tok æ mæ i å leite etter røyken, men så huska æ at æ ikke røyker lenger så æ bare så utover Revsbotn og konstaterte samtidig at været var av typen vintervær. Det snødde og siden det var en god del med vind kom snøen vannrett, nesten som en skikkelig vinterstorm.

Uvær eller ikke, har egentlig nok med å ikke bukke under for røykesuget, selv nu 38 dager etter min siste sigarett. Stygg uvane er virkelig vond å vende, men æ har ingen planer om å gi mæ.

Mobil-appen «Slutta»
På mobilen har æ installert en app ved navn Slutta, levert av helsedirektoratet som har mange artikler om skadene ved å røyke og ikke minst alle giftstoffene sigarettene tilføre kroppen. Alle giftstoffene har de lagd en oversikt over og hva de spesifikt gjør med kroppen og er listet opp under:

Giftstoffer i røyk

Her presenteres et utvalg av de over 4000 kjemiske forbindelsene som finnes i røyk, og hvordan de kan påvirke helsen din. Mer enn «50 av stoffene i røyk er kreftfremkallende».

• Akrolein
  Akrolein er ekstremt giftig for mennesker. Den akutte og kroniske effekten er lungeskader.
• Ammoniakk
  Ammoniakk kan minske motstandsdyktigheten mot virussykdommer og forsterke kroniske pusteproblemer.
• Bly
  Bly er et svært giftig metall som er i stand til å forårsake store skader på hjernen, nervesystemet, nyrene og de røde blodlegemene.
• Hydrogencyanid
  Dette er blant de aller giftigste stoffene funnet i tobakksrøyk. Kortvarig eksponering kan føre til hodepine, svimmelhet, trøtthet kvalme og oppkast.
• Kadmium
  Gjentatt eller lang tids eksponering for kadmium, selv i små doser, kan føre til nyreskader og økt fare for kreft i lunger og prostata.
• Karbonmonoksid
  Karbonmonoksid hemmer lungenes oksygenopptak fordi det binder seg til de røde blodcellene og tar oksygenets plass.
• Kvikksølv
  Voksne som blir utsatt for kvikksølv i metallform, kan utvikle skjelving, hukommelsestap og nyreskade.
• Nitrogenholdig oksid
  Stoffet påvirker luftveiene. Høye konsentrasjoner kan medføre akutte lungeskader.
• Metyletylketon
  Å puste inn stoffet fører til irritasjon for øyne, nese og hals, og kan påvirke sentralnervesystemet og gi depresjoner.
• Nikkel
  Inhalering av nikkelforbindelser kan redusere motstandskraften mot lungeinfeksjoner.
• Styren
  Langvarig eksponering av styren for mennesker vil skade sentralnervesystemet og gi symptomer som hodepine, trøtthet, depresjoner samt mulige mindre nyre- og blodskader.

Å lese gjennom dette er bra deprimerende og det at man gjør dette frivillig, dvs. kanskje ikke helt korrekt, avhengigheten er såpass sterk at man føler man ikke har noe valg. Men som så oftest med alle de giftene vi tilfører kroppen, det være seg nikotin, alkohol eller narkotika, så kan man komme seg ut av det, men skal innrømme at det er varierende tøffhetsgrad med disse forskjellige avhengighetsstoffene. Vil komme med nye fakta om  røyking utover i denne røykedagboka.

Såkalt verste tilfellene har vært en suksess
Ved hjelp av de rundt en i nærmiljøet, fastlegen og andre offentlige etater, samt at en må være innstilt på det sjøl (kanskje den vanskeligste delen), så er det fullt mulig å klare å bli fri for disse giftene. Historien viser at selv de såkalt verste tilfellene har vært en suksess, men det er en jobb, en stor jobb å klare det. ?

Lørdag 16. mai 2015 – Dag 39

Vi skriver 16. mai i dag, dagen før den store dagen her i Norge. I dag har æ ikke gjort særlig mye, ho Marit, Elna, Ann Hege og Sten dro på Sennalandet i går, så nu er det stille i heimen. ?

I går var æ og ho Marit en tur på Kokelv Bo- og Servicesenter (KBS) og demonterte takrenner som vi skal bruke på fjøsen og var der en tur i dag også for å hente litt mer.

Bygget skal etterhvert rives og det skal settes opp et helt nytt bygg og folk i Kokelv eller hyttene omkring kunne hente diverse utstyr og byggedeler som man kunne ha bruk for.

At man har noe å puske med om dagan, gjør at æ glemme røykesuget eller at æ ikke tenker så mye på det. Når æ var ferdig med takrenner og det styret var æ på kaffebesøk kor noen røkte, og syntes ikke at det gjorde noe, og det er jo bra.

Så i morra på selveste nasjonaldagen er min 40. dag som røykfri, så da har æ jo to ting å feire. Hipp hipp hurra. ?

Søndag 17. mai 2015 – Dag 40

Gratulerer med dagen Norge

I dag er et Norges nasjonaldag og min 40. dag som røykfri, hipp hipp hurra for Norge og for mæ. Men også i dag føler æ for å kunne ta mæ en røyk og heldigvis så har æ ingenting i huset, trur kanskje æ hadde sprukket hvis æ hadde hatt noe tilgjengelig.

Ja, æ vet at det høres svakt ut, men som en sier, handling sier mer enn ord, og siden æ ikke har tenkt å gjøre noe med det, så dermed vinn æ. Om en halv time skal æ heise det norske flagget og feire dagen, som nevnt i dobbel forstand.

Da gikk æ i 17. mai tog og siden vi ikke har korps eller slikt her i Kokelv, sang vi kjente og kjære sanger, som er typisk for nasjonaldagen. Vi starta fra skolen og gikk den vanlig runden etter hovedveien, ned Moreneveien til bedehuset (stopper egentlig ved Kokelv Bo- og servicesenter KBS.

Det bygget skal nå rives og beboerne er flyttet til bedehuset, hvor vi sang nasjonalsangen og andre kjente sanger. Deretter gikk turen tilbake til skolen for kaffe og kaker for oss voksne og brus, is og kaker for de små. Det var rimelig kaldt i dag, men siden det ikke er snøvær skal vi jo ikke klage. ?

Tirsdag 19. mai 2015 – Dag 42

Gårsdagen (dag nr. 41) lar æ passere i stillhet, da æ hadde mine vanlige opp- og nedturer når det gjelder røykesuget, men i dag var det skikkelig jævlig. Har ikke hatt et sånt røykesug siden æ tok min siste sigarett og tro det eller ei, i dag reiv og sleit det nokka infernalsk i kroppen og hadde æ hatt røyk i huset så har æ garantert sprukket. 🙁

Men etter å ha tatt mæ en kopp kaffe og noen trekk av e-sigaretten roa det sæ litt og etter frokost og mine faste medisiner, begynte det å roe sæ og mens æ så litt på tv sovna æ litt. Vokna uten det helt store suget igjen, men den er der og lure i bakgrunnen, og det er ikke annet å gjøre enn å komme sæ ut og gå litt, forhåpentligvis på fjellet.

Risikosituasjoner

Alle som slutter å røyke eller snuse vil på en eller annen måte oppleve å bli fristet, at de får sug etter røyk eller snus. Det kan komme i de nærmeste dagene etter å ha sluttet, men også senere.

Den beste måten å unngå å sprekke på er ved å tenke nøye gjennom hvilke situasjoner du tror kan bli mest utfordrende. Hva kan du gjøre i disse situasjonene i stedet for å ty til sigaretten eller en snus?

Eksempler på risikosituasjoner:

Prøv å finne tre situasjoner som kan bli risikable for deg, og tenk deg hva du skal gjøre i stedet for å ta deg en røyk.

• På fest, når jeg er stressa, etter at jeg har spist, når jeg venter på bussen, når jeg er med venner, når jeg vil ha en belønning, når jeg er trist, etter en fjelltur eller på fjellet.

I mitt tilfelle er det enten å gå sæ en tur, eller gå videre hvis trangen kommer mens æ er på fjellet, eller å gå ut å gjøre noe rundt huset eller i fjøsen, men skal være såpass ærlig å innrømme at det er skikkelig tungt å komme over røykesuget.

Det ble ikke en fjelltur på mæ i dag, men en liten tur ut ble det allikevel. Gikk den enkle ruta langsmed fjæra bort til utløpet av Russelva og deretter et stykke langs fylkesveien til veien opp til kirka og fra kirka til Rottelvbrua. Det ble faktisk nesten 8 km i dag og et par timer ute og dermed glemte æ røykesuget, iallefall for den tia. ?

Onsdag 20. mai 2015 – Dag 43

Slit æ virkelig med pusten og det surkler i lungene
I dag slit æ virkelig med pusten og det surkler i lungene, spesielt når æ puster ut, og æ føler at æ må trekke pusten ekstra dypt for at kroppen skal få nok oksygen. Og når æ delvis ligger i gostolen med armene i kryss over brystkassa, etter frokosten og inntak av medisinene, og skal slappe av og kanskje sove litt, opplever æ at det strammer over lungene (nesten som en tvangstrøye) slik at æ ikke får nok oksygen og må sitte opp i stolen for å få puste skikkelig.

En skulle tru at denne opplevelsen burde være evig nok og et kraftig spark i baken baken i forsøket på å bli røykfri, men opplever tross dette at røykesuget er såpass sterk at jeg faktisk vurderer å kjøpe mæ en pakke sigaretter.  Og tenker i samme øyeblikk at dersom æ gjør det, så er det bare for å teste maks en sigarett eller om så bare noen trekk, så vil det bli med det, men erfaringen min tilsier (fra 2004) at et eneste trekk så er det gjort, æ vil da bli en røyker igjen.

Bare bite tennene sammen
Så nu må æ bare bite tennene sammen (de få æ har igjen da ?) og klamre mæ te den lille motstanden i mæ mot å sprekke atter en gang, tenke på at kroppen driver på med å «reparere» seg selv, at all hostingen, harking og spytting av nesten svart slim om morran, og dårlig pust sannsynligvis vil bli lettere jo lenger æ forblir røykfri.

Så dersom min motstandskraft skulle bli mindre eller forsvinne helt, så får æ sjekke ut «appen slutta (windows-phone)» på mobilen og lese om alle skadene kroppen får pga. røyking og det bruker som oftest å hjelpe med å komme over suget. ?

Der kan en lese en artikkel om avslapping og hva en kan gjøre og den følger under.

AVSLAPPING

Den enkleste formen for avslapning kan være slik:

1. Hvis du er hjemme, kan du begynne med å sette på litt rolig musikk.
2. Sett deg i en behagelig stol eller legg deg på sengen. Lukk øynene.
3. I begynnelsen tenker du på hvordan du puster. Er det brystkassen eller magen som hever seg når du puster inn? Prøv å gå over til bare å puste med magen. Tren på det med om lag fem åndedrag før du går videre.
4. Forestill deg at det kommer beroligende, avslappende varme eller lys inn i kroppen gjennom toppen av hodet. Det strømmer sakte nedover som en bølge.
5. La den avslappende bølgen strømme gjennom hele kroppen. Kjenn hvordan den strømmer fra toppen av hodet og sakte ned gjennom hodet. Kjenn hvordan den fortsetter videre ned gjennom nakken og halsen, hvordan den kommer ned til skuldre, rygg, bryst, armer, hender, mage, bein og føtter.
6. Hvil en stund i denne avslappende tilstanden, og vær oppmerksom på at du puster med magen.
7. Etter en stund kan du begynne å vekke kroppen ved å sakte bevege fingre, tær, hender og føtter.
8. Deretter kan du strekke på deg, med armene over hodet. Så åpner du øynene langsomt.

Og det kan jo selvfølgelig være til hjelp, sammen med å finne på noe å gjøre, drikke vann og/eller gå sæ en tur, noe æ har praktisert flere ganger med suksess. ?

Så siden røykesuget fremdeles riv og slit i kroppen min får æ gjøre noe av det som æ har lista opp over, kle på mæ uteklær og gå mæ en tur, og kor æ går er ikke viktig i det hele tatt.

Torsdag 21. mai 2015 – Dag 44

Også i dag slit æ med en rivende røykesug og jobber intenst med å komme mæ over det, samtidig som æ leser om hva appen på mobiltelefonen sier om dette med abstinenser. Denne teksten kan leses under og æ finner faktisk ut at å lese denne teksten er til stor hjelp til å trykke ned og bort det jævla røykesuget. ?

Abstinenser

Når du slutter å røyke eller snuse vil kroppen din kunne reagere på at den ikke lenger får nikotin. Dette kan gi sug etter røyk eller snus og abstinensplager.

For mange kan dette føles ubehagelig, og det er helt vanlig. Abstinensplager kommer av den ubalansen som oppstår når du ikke lenger tilfører kroppen nikotin.

Selv om abstinensplager er ubehagelig, er det viktig å huske at de fleste plagene går over i løpet ganske kort tid og at ubehaget hele tiden blir mindre. Har du hatt en dårlig dag, kan du regne med at dagen i morgen blir bedre.

Vanen med å røyke eller snuse kan sitte i litt lenger, siden det tar tid å venne seg til en ny og tobakksfri tilværelse. Etter hvert vil det føles naturlig å ikke røyke eller snuse, og røyken eller snusen er ikke lenger en del av hverdagen din.

Hva du tenker om ubehaget er ofte avgjørende for hvordan du opplever det. Det kan være godt å tenke på abstinensplagene som tegn på at kroppen renser seg, at du kvitter deg med avfallsstoffer og blir fri for avhengighet.

Vanlige abstinensplager:

• irritabilitet og aggressivitet
• nedstemthet
• engstelse
• rastløshet og uro
• konsentrasjonsvansker
• økt matlyst
• nikotinsug

Trudde nu at abstinensene ville forsvinne og at ubehaget ville bli borte, men har mange og ekle opp- og nedturer for tiden. Skulle egentlig til tannlegen i morra for mulig å måtte trekke en eller flere jeksler som enten er løse eller verker, men avbestilte timen da æ ikke vet om ka som er et fysisk ubehag/smerter eller om det er det psykiske som gir mæ plager.

Tenker at det får bli med det inntil videre og at abstinensene er over til den 6. juli, da æ har fått ny time hos min faste tannlege de siste årene, ho Hanne Hansen som praktiserer hos Haugen Tannklinikk. Da får æ prøve å finne på noe å gjøre, for å få tankene inn på andre ting. Har jo egentlig mye å gjøre både i fjøsen og i huset, trenger bare å bli skikkelig infisert med en dose arbeidsløst. ?

Fredag 22. mai 2015 – Dag 45

I natt sov æ en tanke dårlig og når æ stod opp i morres var æ redd for at dagen ville bli veldig tung vedrørende røykesuget, men det var faktisk ikke så veldig ille. Prøvde noen trekk med e-sigaretten, men æ lurer på om det er så veldig sunt allikevel, syns æ blir mer tungpusta av den. Skal prøve det neste døgnet å ikke bruke den og se om det blir lettere da.

Ellers så var æ i byen og henta kona og fillebikkja i dag, men hadde før det en opplevelse som nesten skremte lyskebrokk på mæ. Etter at æ hadde kasta søpla og satt meg i bilen, kom det to stykk F-16 forbi rett over hodet, med et motorbrøl som var så høy at hele bilen vibrerte.

F-16 lavt over hustakan
Klarte sånn smått å få summe mæ etter en liten stund og etter at hjerteflimmeret hadde gått over, kom æ mæ ut av bilen, så at flyene snudde og kom tilbake, så æ fikk fiska frem mobilen og starta å filme dem. Det føltes ut som dem ikke var mer enn 100 meter over hodet på mæ og lyden var øredøvende, lurer på om æ ble litt hørselskada. Pytt pytt, gøy opplevelse var det. ?

Som sagt over var æ i byen og henta kone og hund, men æ klarte ikke å starte før æ hadde fått roa ned nervene i en aldri så lille halvtime, det var en sjokkerende men jævla artig opplevelse med de F-16 flyene.

På tur til byen oppdaga æ at æ hadde god tid til fruen var ferdig på jobb, så når æ kom te Stallogargotunnelen kjørte æ på yttersia for å få utsikta og ikke minst i et nydelig vær og så fikk æ tatt et bilde av nybilen og Stalloen, håper det gir masse god karma.

Lørdag 23. mai 2015 – Dag 46

I dag morres var røykesuget tilstedeværende, men ikke så ille som de foregående dagene. ?

Og side det meldte ekstremværet glimret med sitt fravær eller er svært forsinket, så tok æ og svigerbror Karl å ordna åpning i gjerdet, slik at hans ankomst ned til båtnaustet blir enklere og at han ikke ødelegger mitt gjerde med å flytte på både titt og ofte.

Fikk også samtidig ordnet nye stokker i gjerdet med  oppe ved brua, de gamle var rimelig rakkelaktig, og med de mange timene ute og fraværet av regnværet, så forsvant alle tankene om røykinga. Det vil si helt til vi tok oss en pause i gjerdearbeidet, da begynte æ og tenke på at det hadde vært godt med en kaffe og en røyk i pausen, men æ stod han av, igjen..!

Så dermed kan æ skrive 46 dager uten røyk eller «hele» 7 uker og så syns æ det også begynner å bli enklere nu, når æ tenke på det evindelige røykesuget. Hurra. ?

Søndag 24. mai 2015 – Dag 47

I dag var en av de bedre dagene og våkne opp til og da tenke æ på det evindelige røykesuget og ikke på det mistrøstige været vi har i dag, sterk kuling med storm i kastan. ☔❄??

Men ingenting er som å ta sæ en tur ut i regnet/sluddet, i alle fall for en kort stund for i sånt vær blir en fort våt og kald, såfremt en ikke har gode og varme klær, helst av typen GoreTex.

Så i dag var det en liten tur ned til elva for å ta et bilde som illustrasjon til dette innlegget og selv den korte turen gjorde mæ pessblaut.

Og i dag skal vi ha skikkelig middag, lokalbokna boknafesk med masse godt tilbehør, dæsken kor æ glær mæ. ?

25. og 26. mai – Dagene 48/49

I går mandag (2.pinsedag) gjorde æ nesten ingenting og røykesuget var som det har vært de siste dagene, enkelte tider tenkte æ ikke på det i det hele tatt, mens andre stunder var det kun det æ tenkte på. Spesielt i stunder som æ koblet opp mot kaffe og røyk, men det gikk nu bra og æ motstod fristelsene.

Vanndam på gulvet
I dag (tirsdag 26.5) måtte æ en tur til byen, siden vi har fått lekkasje i taket, Marit ringte i går og etter ekstremværet i pinsa var det trengt inn vann ved pipa og det lå en vanndam på gulvet under ovnen.

Har snakket med forsikringen og tatt bilder som æ har sendt dem, så får vi høre hva dommen blir, var oppe å taket og så og selve takshingelen så fin ut, selv om den er rundt 30 år gammel, klarte i alle fall ikke se noen åpenbart sted hvor vannet har trengt inn. Trenger vel eksperter til å vurdere dette.

Det eneste positive med dette er at æ ikke tenker på røyk i det hele tatt, men skulle gjerne vært dette foruten, men slik er livet. Kan fort bli en dyr affære dette, hvor både ny taktro, takpapp, isolasjon av typen Glava på tørrloftet og innvendige takplater i stua. ?

27. og 28. mai 2015 – Dag 50/51

Fikk en herremann med navn Knut-Eirik Pedersen, som er proffselger fra Byggmakker Bloch, som skulle vurdere vannskaden og måle eventuelle fuktskader og etter at han var ferdig fikk æ smurt litt Roof-07 rundt pipa for å tette eventuelle åpninger hvor vann kan trenge inn. Etter at det var gjort dro æ innover til Elvehuset i Kokelv. Trass i at æ kan gjøre en del kommer tankene på røyk stadig tilbake og lysten er der og den er stadig oftere økende. Men æ gir mæ ikke så lett.

Passe mæ for ikke å gi etter for røykesuget
Har diverse små oppgaver her på fjøsen, skal sette opp takrenne i kroken over inngangsdøren der og skal også fikse gulvet i underetasjen, og her må æ ta ut masse og avrette. Trass alle disse småoppgavene må æ passe mæ for ikke å gi etter for røykesuget, men æ håper at æ etterhvert klarer å styre de negative tankene «ut i mørket».

Snakket med takstmannen og gode nyheter kommer de smukke til del, pratet med konemor på telefon i ettermiddag og ho kunne informere om at takstmannen mente at en ny pipehatt og en tilbakeslagsventil på røret på loftet ville eliminere mer fukt på loftet og de fuktige taktroa kanskje ville tørke opp, vi krysser fingeren.

Fredag 29. mai 2015 – Dag 52

Aaah, for en deilig morgen, ikke bare at det er et sånn passelig og nedbørfritt vær ute, men fikk faktisk sove helt til klokka halv åtte. Og dette har ikke skjedd for ofte de siste månedene, heller vært unntaket en regelen og spesielt etter at æ ble røykfri. De fem-seks første ukene siden siste sigarett har vært en skikkelig berg- og dalbane av følelser og røykesuget har variert fra helt fraværende til så intens at man nesten tar til tårene fordi man ikke har et kriselager av røyk.

MEN takk og lov at æ ikke har et kriselager med røyk for da trur æ at æ har sprukket. En annen sak som æ legger merke til er at abstinensene varer kortere og kortere, jo lengre det er siden æ kutta røyken. Og nu kjøper æ heller litt frukt eller pastiller æ kan suge på, viktigere nu siden æ ikke tør å «røyke» av den e-sigaretten som æ syns gir mæ «trangere» pust enn vanlig. Avventer svar fra folkehelseinstituttet på dette, men har ikke hørt noe fra dem enda (sendte e-post for ca. 10 dager siden, men det er vel vanlig på offentlige etater at det skal ta lang tid).

Lørdag 30. mai 2015 – Dag 53

I dag er det litt grått ute med regn, men temperaturen er ikke så ille. Kona var innom og stjal litt brød hos mæ, så nu har æ satt brøddeig og venter på at den skal heve sæ ferdig før æ bake den ut og det rekker til 4 stk. deilige brød. Og siden det er regn i lufta gidder æ ikke avslutte arbeidet med å montere takrenner på siden av fjøsen hvor døra er, blir bestandig våt i nakken når det regner og en skal inn.

Røykesuget er nesten helt fraværende i dag, tenkte faktisk ikke på det før æ skriv om det nu. Men det gjør absolutt ingenting da æ ikke føler noe røykesug og bra er jo det. Så snart brøddeigen er ferdig og æ har satt brøan i ovnen så skal æ ta mæ en liten tur ut, men det blir en kort tur fordi brøan skal bare stekes i ovnen i halvannen time. ?

På bildet viser kor langt æ har kommet i montering av takrenna, måtte bygge om litt fordi æ skal ha et innvendig hjørne og det krever at bordene som æ skal montere på er i lodd og at vinkelen i hjørnet er så godt som 90 grader, og det er ikke bare bare på gamle bygg, men det blir som i huset når æ fiksa litt på det, en må jukse litt for å få det til. Kanskje æ må skifte ut bordet over dør og vindu til et lengre et. ?

Søndag 31. mai 2015 – Dag 54

Våknet opp i dag ganske så uthvilt etter 5-6 timer med forholdsvis god søvn og formen kjentes ikke så aller verst. Inntok frokost og min daglige dose med medisiner og slappet litt av i gostolen for å få medisinene til å fungere. Tenkte at æ skulle gå ut i dag, enten for å gjøre noe i fjøsen eller simpelthen gå en tur, som har vært sjeldnere og sjeldnere i år, blir nesten flau av å tenke på det, men på dette tidspunktet i fjor hadde æ gått over 25 mil og hittil i år har æ bare gått under halvparten av den distansen. Det er nesten så æ skjemmes.  ?

Men nok om det, i dag er det min datter Helene sin bursdag (GRATULERER SÅ MASSE MED DAGEN) og så er ho ferdig med tre år på markedshøyskolen (fått bachelorgrad) og det blir da dobbel feiring.

Siden ho bor i Oslo nu får ho få bursdags- og ferdigpåskolen-bachelorklemmen, når ho kommer hjem i juni, etter at æ og ho konemor har vært på en ukes ferie med bobil i Lofoten.

Verdens røykfrie dag
At æ har vært røykfri i 54 dager og at det er verdens røykfrie dag er jo også noe å feire, i alle fall for mæ, regner med at æ skal klare dette nu og bli røykfri for resten av mitt liv. Håper at æ får en CD-røntgen snart og fått sjekket lungene, mistenker at dem er rimelig full av ulumskheter, føles i alle fall slik om morran. ? ?

Mandag 1. juni 2015 – Dag 55

Årets første sommermåned er innledet og da som røykfri og æ trives med det, selv om en av og til får et sterkt røykesug.

Men da er det bare å finne på noe å gjøre som får tankene bort fra det og kanskje en samtidig får gjort noe nyttig i huset eller området rundt, som fjøset for eksempel som trenger å få opp takrenna før regnet kommer i store mengder.

Har også fått informasjon fra en vilt fremmed på nettet, gjennomFacebooksiden til Slutta.no om at jeg kanskje her kjøpt feil e-juice til e-sigaretten, så kanskje æ kjøper en annen juice som æ kan bruke. Får se om æ skal kjøpe den nye typen som kanskje ikke gjør det tyngre å puste enn vanlig. ?

Det ble en helt super-rolig dag kor æ nesten ikke har gjort en dritt, stort sett bare sittet inne, men det er selvfølgelig ikke helt riktig. Har vært litt ute i dag og skulle gjøre mæ ferdig med takrenna på fjøsen, men det regna og blåste og siden det ikke står om livet, tar æ det når det blir litt bedre vær. Trenger ikke være fint vær, bare det ikke regner.

Har i alle fall ikke foreløpig «juksa» og det er æ stolt av
Bildet over er et skjermbilde fra mobilen og viser appen Slutta som teller antall dager jeg har vært røykfri, men det medfører jo selvfølgelig at æ må være 100% ærlig. Har i alle fall ikke foreløpig «juksa» og det er æ stolt av, og så skal æ kanskje bestille ny e-væske til e-sigaretten og den er uten nikotin og propylene glycol (PG) og den e-væsken som æ har nu inneholder PG og det er kanskje det som gjør at æ reagerer med tung pust når æ bruker e-sigaretten Aspire.

Tirsdag 2. juni 2015 – Dag 56

Så etter sigarettpakken
I dag opplevde æ at æ så etter sigarettpakken og lighteren ved to anledninger, først ved kjøkkenbordet kor æ hadde morraskaffen og andre gang i fjøsen da æ tok mæ pause i arbeidet med å montere takrenna. Ikke sånn å forstå at æ hadde et sabla røykesug i dag, men oppfatta plutselig at æ så etter røykpakken.

I dag er det et nytt delmål i mitt prosjekt ved navn «røykekutt 2015″ og det er at det er 8 uker siden min siste sigarett, og det er jo bra da, selv om æ av og til får et sabla røykesug.

Har ikke bestilt ny e-juice til e-sigaretten, da æ ikke er helt sikker på om æ vil. Ser på kommentarene til de som damper singruppe på Facebook, at det å dampe nesten blir som en ny slags avhengighet, men selvfølgelig ikke så farlig som sigarettene, avventer litt.

Ny takrenne
Som nevnt litt lenger opp i dagens tekst så har dagens gjøremål vært å montere takrenne i kroken med inngangsdøra til fjøsen. og trudde det skulle være en grei affære, men der tok æ feil. Måtte sette på plass nye bord som grunnlag for takrennekrokene, dem måtte være i lodd siden æ skulle ha et innvendig 90 graders bend, men etter at det var gjort var det forholdsvis grei jobb med selve monteringen av selve takrenna.

Onsdag 3. juni 2015 – Dag 57

I dag er det dag 57 av min røykfrie tilværelse anno 2015 og det er samme antall dager som æ er i antall år, altså 57, reine ungfolen å regne (ja særlig ? ). Kanskje æ burde komme mæ en tur på fjellet i dag, været er ikke så aller verst, overskyet og fare for noen regnbyger, lite vind og mildt og fint.

Det ble ikke tur i dag, gjorde mæ ferdig med takrenna på fjøsen og slik ble det endelige resultatet, klikk her for å se et bilde som åpnes i ny fane.

Har sittet for mye inne nu (litt ute og jobbet, men men) og i forhold til i fjor så ligger æ milevis etter det æ gikk på fjellet i fjor, så man får jo ikke bare litt dårlig samvittighet. ?

På mobilappen min fikk æ følgende beskjeder og legg merke til følgende tekst på bilde nr. 3:

«Globalt tar tobakk flere liv enn aids, narkotika, trafikkulykker, drap og selvmord tilsammen».

Det sier vel det meste, tenker æ. ?

Så hvis æ klarer å fortsette å være røykfri, så kanskje æ kan ta mæ en lang ferietur til et sted med varmt vær og mange fjell (ikke så veldig høye da) om ikke så lenge, har jo allerede spart over 4 500 kroner, men da burde æ jo sette et liknende beløp inn på en av mine konti. ?

Torsdag 4. juni 2015 – Dag 58

I dag er nesten identisk med de siste dagene, nesten ikke røykesug lenger og godt er jo det. Kjørte til byen i dag for å ordne noe på loftet hjemme, måtte montere en vakuumventil på avluftningsrøret fra kloakken, et rør som utrolig nok er blitt avsluttet på kaldloftet. Dette har vinterstid skapt kondens, som har gjort taktroa fuktig, får bare håpe æ har klart å stanse det tidsnok.

MS Kvitbjørn
Og så hadde Hammerfest besøk av en helt ny type godsskip som seiler langs Norskekysten, drivstoffet den benytter er LNG, noe som gjør den til verdens mest miljøvennlig. MS Kvitbjørn er navnet og kan sees på bildet til venstre.

En litt trist sak i dag var at svigerfar hadde et lite hjerneslag og ble fraktet fra Alta (var på besøk hos Olai) til Hammerfest med ambulansefly. Men heldigvis, siste nytt nu (klokka 20:00 ) er at han er på bedringens vei og det var jo veldig fint det da.

Fikk også en stor påminnelse om kontrastene når det gjelder været her nordpå, fra fint vær i går med en helt masse med plussgrader til 2 grader og tett snødrev da æ kjørte ned mot Skaidi fra Hatter  i dag. Eneste positive med det er i det miste at snøen ikke la seg på vegen, har jo sommerdekk på bilen, må vite. ?

Begge bildene er klikkbar og åpnes i ny fane.

Så etter å ha fått fikset det byggtekniske hjemme, samt andre presserende saker, starte æ innover igjen. Så er det bare å se korsen det går fremover, om æ klare å holde mæ borte fra røyken, selv om æ av og til har søkkanes løst på røyk.

Fredag 5. juni 2015 – Dag 59

Jaja, ute i dag er det et mistrøstig vær, regn og ikke så mange gradene, en typisk innedag. Så siden æ trenger noe å gjøre med fingrene, utenom dette med å skrive på bloggen selvfølgelig, tenkte æ at æ kunne sette brøddeig, men da må æ jo finne på noe annet å gjøre mens deigen heves. Uansett så er det ikke så stort problem lenger, det med røykesuget altså, så trur det skal gå ganske så bra.

Kan se frem til å feire min 60. dag som røykfri i morra og det er jo slettes ikke så verst. ?

Lørdag 6. juni 2015 – DAG NR. 60

Min 60. dag som røykfri, vi skriver 6. juni og ute så er det rundt 5-6 grader og snøbygene driver inn over fjelltoppene i nærområdet. På bildet til venstre sees Elisvarden, eller det vil si vi ser den ikke, den er innhyllet i snøbygene.

Ikke helt ka man ville ha ønsket og det, samt at æ føle mæ en tanke lat, har gjort at æ ikke har gått det antall fjellturer som æ burde og æ ligger langt etter antall turer og kilometer enn ka æ hadde gått på denne tiden i fjor. Begge bildene er klikkbar og åpnes i ny fane.

Lar mæ ikke stresse av den grunn
Men æ lar mæ ikke stresse av den grunn, har det fint med mæ sjøl for tiden og røykesuget avtar dag for dag og regner med at de små flimmerhårene i halsen/lungene begynner å reparere seg selv, har i alle fall noe hostekuler som er en storrøyker verdig. ?

Det var bare sååå godt
Det eneste æ savner for tiden er at æ kunne godt tenke mæ å gå opp på fjellet i fint vær og kunne sitte på en av de mange fjelltoppene i området (lenken viser til en tur for nøyaktig et år siden) her og bare nyte utsikta.

Litt vanskelig i disse dager pga. været, og tidligere syns æ det var bare sååå godt og sitte der og nyte både utsikta, en kaffekopp og en god røyk, men får prøve å styre tankene i andre tanker nu. :/

Søndag 7. juni 2015 – Dag 61

Nøyaktig 2 måneder siden æ ble røykfri
I dag var det nydelig solskinn, men ikke den store varmen, og det kan vi skylde nordavinden for. Men kæm som klage, ikke æ i alle fall. Selv om æ burde brukt dagen til en fjelltur, som det nu begynne å bli en evighet siden sist, fikk æ i det minste fikset (håpe æ) lekkasjen i den nye takrenna.

Det er skikkelig vanskelig og få det tett i hjørnene, så i dag smurte æ skikkelig inn med Roof-07 både i skøytene og på spikerslagene. Skal kunne smøre stoffet i all slags vær og til og med i minusgrader, så nu må det nu bli tett.

Så nu avslutte æ dagboka
En annen sak i dag er at æ nesten ikke har tenkt på røyken i dag, så lite at æ glemte nesten å nevne det her i dagboka, kanskje man skal avslutte denne dagboka, ikke skrive eller føle at æ må skrive i den hver dag. Kanskje det medfører at æ blir for fokusert på røykeslutten, siden æ føle at æ må skrive om det hver dag, så nu avslutte æ dagboka og ser æ se om det er like greit. ??

I dag er det nøyaktig 2 måneder siden æ ble røykfri, tok min siste røyk 7. april. 😀

Lørdag 13. juni 2015- Dag 67

Må nesten skrive litt her nu fordi det er ikke så store endringer når det gjelder røykesuget eller abstinenser ved bortfall av min røykehverdag. Syns det er lettere nu, men tankene vandrer alltids mot røyken og kosen med den, selv om æ de siste dagene mens æ røkte hostet oftere og oftere og pusten hørtes mer hvesende ut, spesielt når æ puste hårdt ut og tømte lungene.

Men nu skal æ og min elskede kjøre en liten tur i innleid bobil og turen i år går til vakre Lofoten. Vi har jo hatt to rundturer (første i 2005 og andre i 2010) i Finnmark og også i det sørlige Norge, så nu fant vi ut at det var tid for å komme oss så langt ut i Lofoten kor vi kommer etter veien. Om vi tar ferga også for å besøke Røst er en avgjørelse vi tar når vi er der, det er litt væravhengig det, hvis det er lave tåkeskyer og masse vind f.eks. ser vi ikke det særlig sannsynlig. 😛

Tirsdag 16. juni 2015 – Dag nr. 70

Vet at æ den 7. juni skrev at æ avslutta oppdateringen av denne min personlige dagbok, men siden det i dag er hele 10 uker siden min siste sigarett, bare måtte æ skrive det ned og æ må vel bare innrømme at å skrive her er litt terapi for mæ. Her kan æ slenge ut mine tanker vedrørende røykestoppen og mine opp- og nedturer og vil samtidig få mæ til å tenke på kor farlig det å røyke er.

Og nu er det ikke mange dagene til elsklingen min og æ skal leie oss en bobil og kjøre til Lofoten, som nevnt sist lørdag og æ må si at æ glær mæ. Skal bli artig å teste ut dette med bobil og hvordan det er å feriere på den måten, kanskje det medfører at vi i ikke for lang fremtid blir eiere av en bobil. 😛

Søndag 28. juni 2015 – Dag nr. 82

I dag er det søndag 28. juni og min 82. dag som røykfri og trudde det skulle være enkelt dette, men i skrivende stund så sliter æ faktisk mer enn tidligere.

Marit og æ har vært på en ukes tur i Lofoten med bobil og kost oss med god mat og god drikke, men det har vært dager kor æ har følt mæ uggen og ikke fungert skikkelig.

Trur ærlig talt ikke at det er helsa som svikter, men at det er kroppen driver med et intrikat psykologisk spill med mæ, kun for å få mæ te å bryte sammen og begynne å røyke igjen slik at kroppen får den giften den er vant til etter vel 45 år med røyking.

Men trur ikke æ skal sprekke nu, det har tross alt gått 82 dager og sprekke nu vil være et skikkelig nederlag, så æ får bite tennene sammen og stå han av. Skal på spirometri-test på tirsdag og få sjekket om det er noen endring, hvis ikke om det er noe som kan gjøres for å minske pusteproblemene mine.

Enkelte dager er det tungt å puste, spesielt om ettermiddagen når æ har min ettermiddaghvil  og så er det det at spyttet mitt er mørkebrunt, nesten svart om morgenen. Skal prøve å høre med legestasjonen, selv om æ ikke har time med min lege, om det i det minste kan gjøres noe for å lette på pusten eller om det er for sent og at æ må leve med det for resten av mitt liv.

Tirsdag 30. juni 2015 – Dag 84

I dag er det nøyaktig 12 uker siden æ ble røykfri og de siste dagene har nesten vært de tyngste så langt, så ille at æ nesten vurderte å starte opp igjen, men bare vurderte, æ har ennå ikke tatt et eneste trekk av røyken. Hadde også to oppmøter på laboratoriet kor æ tok to tester av typen spirometri (kor også legen også var tilstede) den andre testen med inntak av Ventolin før testen, for å se om æ kunne ha astma, og legen ba mæ på det sterkeste avstå fra å begynne å røyke igjen.

Men må jo si at kom noe positivt ut av mitt legebesøk i dag, ikke bare hadde æ ikke KOLS men heller ikke astma og det er jo positivt, men det negative er at han ikke klarte å gi mæ en diagnose og skal senere til CT-røntgen senere i juli. Fikk to nye medisiner som æ skal bruke i en måned i første omgang og så må æ ta en ny spirometritest, og hvis ikke CT-røntgen viser noe spesifikt, vil mener legen at må ta noen flere og krevende tester på sykehuset.

Torsdag 1. oktober 2015 – Dag 177

Etter mange dager uten noen innlegg i denne dagboken var det kanskje på tide å si noen ord om begivenhetene den siste tiden. Først det viktigste og det er at æ har klart å holde mæ borte fra sigarettene, dette til tross for at æ har hatt noen skikkelige nedturer, dvs. et røykesug som nesten gjør mæ toillat. Men prøver i slike tilfeller å finne på noe annet å gjøre og komme mæ bort fra steder eller opplevelser som æ forbinder med røyk, i mitt tilfelle enten gå en tur eller finne på noe å gjøre i huset eller i fjøsen.

Har også skrevet tidligere at skulle ta CT-røntgen og denne viste intet unormalt, men vil nødvendigvis ikke si at æ ikke har et snev av f.eks. KOLS eller emfysem, dette vises ikke på slike bilder. Ifølge legen så viste Spirometritesten at æ er såvidt innenfor en grense som tilsier en veldig lett form for KOLS, men med medisiner og så mye trim æ klarer kan bidra i at sykdommen blir lettere i løpet av en tid og skal ha ny test i februar 2016.

Et forehåndstall på spirometritesten viste at æ lå på rundt 0,78 og KOLS starter på 0,80 og at tallet har forbedret seg etter at æ sluttet å røyke, så kan være litt optimist i så henseende. 🙂

Mandag 19. oktober 2015 – Dag 195

I dag kan æ slå mæ på brøstet med dag nr. 195 som røykfri (eller 6 måneder og 12 dager) og det er jo noe æ kan være veldig stolt over. Men bør kanskje være litt forsiktig med å slå mæ på brøstet, oppsamla tjæra kan jo løsne og gi mæ blod- og tjærepropp. 😀

Spøk til side, årsaken til dagens innlegg er at abstinensen river i kroppen enda og æ føler mæ uggen og trur at hadde æ hatt røyk i huset så hadde æ definitivt sprukket i dag. Men det er bare å stå han av og kanskje gå mæ en liten tur, tross regnværet, så kanskje det går over etter hvert.

Blir nesten som forrige gang æ forsøkte å bli røykfri, fikk voldsomme abstinenser etter vel et halvt år som røykfri og da skulle æ bare prøve et lite trekk for å se om det var godt og dermed var det gjort. Ble faktisk voldsomt rusa av det ene trekket, men hovedsaken til at æ sprakk var at det var så inni granskauen godt og æ tenkte at æ drit no i ka andre sier, det et min avgjørelse.

Slike tanker er ekstremt lett å få når løsta på røyk riv i kroppen. Så får bare stå i mot og ikke sprekke nu, det er også mange som vil bli veldig skuffet dersom æ starte på han igjen.

Onsdag 4. november 2015 – Dag 211

Det har i dag gått 211 dager siden æ ble røykfri og dagene er faktisk lettere nu enn det æ beskrev i forrige innlegg.

Det kan jo også være en grunn til det, ble brokkoperert for ei uka siden (27. oktober) og etterdønningene etter operasjonen (lenke her), det vil si de postoperative smertene har vært betydelige og dermed så har tankene på røyk vært tilnærmet helt fraværende.

Kanskje litt rart med tanke på at røykingen kanskje ville føles som en trøst mens smertene rev og slet i min skjøre kropp. Uansett så er æ litt stolt over å konstatere at det har gått mer enn 30 uker nå. 🙂

Mandag 30. november 2015 – Dag 237

Det er nå dagen før æ kan feire min 34. uke som røykfri og tenker faktisk ikke så ofte på røyking som æ gjorde før, men æ får av og til et veldig savn etter røyken.

Det er vel kanskje ikke så unormalt, siden alle de giftstoffer som fins i sigarettene og som æ har inhalert i 45 år plutselig ikke lenger kommer inn i kroppen som vanlig.

Men det som har skjedd siden æ ble røykfri, er at æ har stort sett vært syk siden og det å starte opp igjen har æ ofte tenkt på, men har klart å unngå det så langt.

Bildet til oppe til høyre er fra en av mine opptreningsturer etter et hjerneslag (forklaring nedenfor).

Alvorlig episode
Som sagt så har æ siden æ ble røykfri følt mæ uopplagt, tungpustet, fått høyt blodtrykk, en allergisk reaksjon (som krevde sykehusopphold) og sist men ikke minst, om kvelden den 4. november (faktisk kvelden etter at æ hadde skrevet og publisert mitt forrige innlegg) fikk æ hjerneslag og ble hastesendt til sykehuset med ambulanse.

Med fantastisk god hjelp fra min kjære venn Elna (eks. svigersøster) og pleiere fra Kokelv Bo- og omsorgsenter, som kom med oksygen, ble ikke skadene så ille av slaget, «kun» lammelse av noen fingrer på venstre hånd.

Etter to CT-røntgen, som ikke viste blødning eller blodpropper, viste MR-røntgen flere ferske infarkter i høyre side av hjernen, og ultralyd av hovedpulsårene i halsen viste endel urenheter.

Og etter iherdig trening har æ i dag «kun» lammelse i noen fingrer i venstre hånd og har anfall av svimmelhet og kan bli ustø. Etter slaget dro æ til rehab-avdelingen ved Kirkenes sykehus (se sakene under med bl.a. ny hendelse) og trente der (samt oppfølgning i juni/juli samme år).

Med tanke på hva andre blir plaget med etter en slik diagnose, med talevansker, total lammelse av en side av kroppen samt skjevt ansikt, så har æ som sagt vært utrolig heldig, noe også flere av legene kunne fortelle mæ. Det var iallefall en veldig skremmende opplevelse.??

Mandag 7. desember 2015 – Dag 244

I dag er det «hele» 8 måneder siden æ kunne kalle mæ røykfri og det ser ikke så aller verst ut det her, tenker mindre og mindre på røyk, selv om æ kan savne den en og annen sjelden gang.

Reiste i går til Kirkenes og rehabiliteringssenteret på sykehuset for å trene opp de funksjonene som ikke helt spiller på lag med mæ, iallefall foreløpig. Håper og tror at dette vil endre sæ etter noen tid og masse trening. 😀

Kor lenge æ blir her er ennå usikkert, men æ håper og delvis regner med at æ ikke blir så lenge og at dem vil tillate at æ får kjøre bil igjen, æ krysser fingrene.

Bildet til høyre viser min innkvartering og hjem for de neste dagene, personalet her er veldig hyggelige her og ikke minst dyktige, så her blir man ivaretatt på beste måte.

Så tross en skremmende opplevelse så kan resultatet ikke bli så ille som æ trodde da å ble rammet av hjerneinfarktene. 🙂

Tirsdag 8. desember 2015 – Dag 245

Skjebnen ville det annerledes

Dagen i dag er min 245. dag som røykfri eller 35 uker som Slutta-appen ga mæ så sirlig beskjed om.

Slettes ikke verst det og forhåpentlig klare æ og fortsette i den samme gode trenden.

I innlegget over beskrev æ kor heldig æ var som ikke fikk så store skader fra hjerneslaget og at opptreningen kunne begynne.

Lite viste æ at skjebnen ville det annerledes, i dag morres, midt under frokosten, slo han (skjebnen altså) til med full styrke.

Da var det hjertet sin tur å skape problemer for undertegnede, med en hjerteflimmer eller atrieflimmer som de lærde kaller det, som sendte mæ inn på mottagelsen og deretter inn på medisinsk avdeling.

Hjerteflimmeret kan være årsaken til de mange hjerneinfarktene og det skulle vise sæ at æ mest sannsynlig har hatt minst et tilfelle av hjerteflimmer de siste dagene.

Men hvilket bedre sted å få det enn på et sykehus, æ bare spør. Det som viste seg på MR-røntgen var at æ har hatt flere infarkt, deriblant også i lillehjernen, noe som gjør at æ ofte blir svimmel og ustødig. Ka dette har å si vedrørende førerkortet får tiden vise. 😀

Så nu får bare tiden vise kor dette ender, så følg med på denne spennende ferden (i alle fall for mæ) blant helsenorges etablissementer i Norges beste fylke Finnmark.

Fredag 1. januar 2016 – Dag 269

Da skriver vi det herrens år 2016 og med nye dager og nye muligheter og æ har nu klart å være uten røyk siden æ slutta den 7. april i fjor, eller 269 dager som røykfri.

Gårsdagen ble feiret her i Kokelv og pga. det hersens været ble det en «alenefest», eller fest og fest, to munner med konjakk var alt æ torte å innta, med tanke på de medisinene æ knaske i mæ.

Eneste problemet med det er at æ har mer eller mindre syk siden æ ble røykfri, men æ satse på at det nu en eller annen gang skal gå over og at æ kan leve et røykfritt liv uten alle de «småplagan» æ har vært belemra. At æ har, ifølge SLUTTA-APPEN, spart vel 21 000 kroner er også et element som gir økt sjanse til å bli permanent røykfri.

Det er vel kanskje litt på kanten å kalle hjerneslag og hjerteflimmer for småplager, men håper det nye året og med et nytt opphold på Kirkenes sykehus sin REHAB-avdeling vil gjøre med så frisk som det går an å bli.

Har fortalt til flere av legene æ har hatt kontakt med, både til fastelegen og legene på sykehuset i Hammerfest og Kirkenes, at kanskje æ skulle begynne å røyke igjen så ville æ blir frisk, men de ba alle om at æ måtte være tålmodig og at alt ville bli så meget bedre.

Så æ satse på fortsatt å være røykfri og at helsa blir bedre utover i året 2016. 🙂 😀

Mandag 1. februar 2016 – Dag 300

Da var en ny milepæl nådd, 300 dager som selverklært røykfri. At det har gått så bra (så langt) med å bli røykfri må jo æ selvsagt tilskrive min gigantiske selvkontroll og «larmegikkepåvirke-styrke», selv om æ kanskje vil si at æ har vært så mye syk de siste 300 dagene at æ har ikke tid til å røyke.

En skulle kanskje tro det, men æ syns at det hadde vært lettere å begynne å røyke igjen på grunn av alle plagene, at æ ga opp kampen mot røyken og så kunne æ skylde på at æ må ha noe å trøste mæ med midt i all sykdommen.

Dermed kan æ konkludere med at æ ikke lar mæ lokke inn i røykernes rekker er ene og alene basert på stålviljen min, samt det at man har spart mer enn 20 000 kroner, at en ikke stinker som et askebeger eller at huden ikke har samme «glød» som hos en zoombie, mange gode momenter for å fortsette å være røykfri. 😀

En annen sak som er et resultat av mine plager er at æ ikke tør å gå opp fjellet enda, selv om æ må trene så mye som mulig for å overvinne svimmelheten og ustødigheten, så da får det bli korte turer her i bygda eller gjøre øvelsene mine inne hvis været blir for ille for trimturene ute.

På Endomondo er dagens tur inntegnet og kan sjekkes her.

Mandag 30. juli 2016 – Dag 480

480 DAGER
Dæsken døtte, nu har æ klart å holde mæ borte fra røyken i 480 dager og som en kan se på bildet til høyre så har æ visstnok klart å spare over 54 000 kroner, ja du leste riktig og det «bare» på 480 dager eller 1 år og 4 måneder. Det er ikke før den 7. august at det er 4 hele måneder, men like forbanna så har æ grunn nok til å være veldig fornøyd.

Savnet er der
Men når det er sagt må æ innrømme at av og til så river løsta på en røyk i kroppen og når æ skal være helt ærlig (og det skal man jo) så trur æ at dersom æ hadde hatt tilgang til røyk så hadde æ sprukket. Men så langt så har æ klart å holde mæ borte fra den jævla røyken.

Når det er som verst så trur æ at æ kan sammenligne det med et stort savn, det riv og slit i mæ og æ trudde ikke det skulle være så ille såpass «lenge» etter min siste røyk, men når æ snakke med eksrøykere som har vært lengre røykfri enn mæ og dem kan også si kor det av og til slit i dem også, så da får æ trøste mæ litt med det. 🙂

Mandag 9. oktober 2016 – Dag 552

552. day and still counting. 

Jepp, har nå vært røykfri i 552 dager eller 1 år, 6 måneder, 3 dager medregnet dagens dato, å det må en vel kanskje si at man kan være stolt av. At æ som tidligere kan få øyeblikk kor røykesuget er der og raljerer med viljen min, er ikke noen overraskelse. Har snakket med mennesker som har vært røykfri i flere år og som forteller at de også har slike dager og hvis deres dagsform fort kunne bidratt til at de hadde sprukket, akkurat slik æ føler det ved spesiell anledninger.

At æ og kona mi etter 30 år (gift i 26 av dem) gikk til det skritt å separere oss, at vi hadde «vokst» fra hverandre,  gjorde at æ funderte på at det kanskje ville bidra til at ville starte å røyke igjen. Men heldigvis har viljen min overtaket og det at røyking koster masse penger gjorde at det var forholdsvis enkelt å fortsette min karriere som eks-røyker. De fysiske (og psykiske) plagene mine har heller ikke bringt mæ i en modus kor æ «gir fan» og gjør det som æ av og til har et stort savn etter.

Så æ kan fortsatt som sagt klappe mæ sjøl på ryggen og si vel blåst, kanskje litt feil å si i denne settingen, men litt humor må til. Og ettersom min nye status som fraskilt (dvs. etter et år) gir mæ ikke den økonomiske friheten æ hadde og da vil utgifter til røyk gjøre at andre ting må forsakes og det er æ ikke villig til, så her blir det knasking av epler og andre sunne tiltak på dagsbasis og håpe at formen min øker dag for dag.

Kan jo også i samme åndedrag opplyse om at æ nu har hatt 147 trimturer med en samlet kilometerstand på 572,89, imponerende vil æ si etter alt som skjedde med helsa for noen måneder siden, hvem skulle trodd dette. 😀

Lørdag 19. november 2016 – Dag 593

Ei lita uke igjen til at æ har vært røykfri i 600 dager og ikke mange måneder til æ runder 2 år. Og tross dette får æ titt og ofte et veldig savn etter røyken, spesielt i visse tilfeller som etter frokost og middag eller når æ tar pause på mine mange pauser når æ går mine trimturer.

Men å sprekke nå ville være veldig veldig surt og ikke minst helt på ræva dårlig. Så æ får bare stå han av, spise epler og trimme så godt æ bare kan.

Ettervirkningene etter hjerneslaget plager meg litt enda med svimmelhet og ustødig, men det er ikke noen stor plage.

Og så skal æ til ny kontroll tirsdag 22. november og da er det urinblære og eventuelle plager der, samt ultralyd av prostata og kanskje en biopsi av denne.

Æ krysser fingrene og håper ikke det er noe alvorlig med prostata, men har litt problemer med å få tømt mæ og på Kirkenes Sykehus målte dem høye verdier av resturin (høyest målt verdi: 374 ml) og fastlegen syns det var svært høye verdier og bestilte time på sykehuset. 🙂

Torsdag 16. mars 2017 – Dag 709

Nytt år, nye hendelser og fortsetter å gå mine (nesten) daglige turer

Som nevnt tidligere så har æ etter at æ slutta og røyke for nesten 2 år siden, vært mer eller mindre syk. Begynner faktisk å bli en tanke plagsomt, men æ satse på at æ vil holde sykdommene på avstand med å gå så mye som bare klare. 😀

MEN året fikk verst tenkelig start, min kjære mamma gikk bort den 6. januar. For min egen del, egoistisk som æ er, var æ heldigvis på sykehjemmet min mamma lå på og fikk  være ved hennes side når hun rolig døde, etter år med sykdom.

Kjørte ned til Mosjøen den 29. desember i fjor og æ fikk vel ei uke i lag med henne. Vi fikk nu snakket og kost oss noen dager sammen, sett (og hørt) alle rakettene på nyttårsaftenen og fikk noe sterkt i glasset.

Ho var ikke i særlig form til å drikke likøren, hun bare smakte litt, så måtte æ overta og drikke min og hennes.

Vi fikk kost oss skikkelig og ho hadde en flott stund og det samt alle dagene æ fikk i lag med ho er æ veldig takknemlig for. Ikke minst fordi æ klarte å få mæ sjøl lagt inn på sykehuset etter et illebefinnende, snakk om elendig timing. 🙁

Men siden sykehuset var i samme bygningskompleks som sykehjemmet fikk æ gå over og være hos mamma de to siste dagene, men ho var så medisinert at vi ikke fikk snakket mer før døde den 6. januar klokka åtte om kvelden. Det var selvsagt veldig trist, men samtidig litt godt med tanke på at mamma endelig var smertefri.

Men tilbake til min egen situasjon og suget etter røyk er ikke helt borte, men tenker ikke særlig på det mer, går mine trimturer og nå har æ kjøpt mæ truger, slik at kan komme mæ litt opp på fjellet eller i det minste opp Kokelvdalen.

Normalt bruker snøen i fjellet være hard, nesten som is, men ikke i år, derfor kan det bli litt variasjon fra mine turer etter veien her.

Har testet trugene på 3 turer nå, og det var veldig uvant, men satser på at det vil bli lettere etterhvert. Uansett så kan det vel ikke gå annet enn bra så lenge æ klarer å holde mæ borte fra den røyken. 🙂

Søndag 16. april 2017 – Dag 740

Da har det gått 10 dager siden æ rundet 2 år som røykfri og har fortsatt ikke smakt røyk, for æ vet at hvis æ bare prøve litt så sprekker æ. Men det er fortsatt samme historien at tenker ikke lenger så mye på røyk, men æ kan ved spesielle anledninger få en helt ille trang etter røyk.

Tror at dersom noen hadde tilbudt mæ røyk i disse spesielle situasjonene så er sjansen veldig stor for at æ hadde sprukket.

Men spesielt de gangene jeg går i motbakker eller gjør noe i huset som gjør at æ blir andpusten og sliten og hører og føler kor dårlig lungene fungerer at bare tanken på røyk får det til å gå kaldt nedover ryggen min.

Ikke særlig vanskelig å holde seg røykfri da og det er jo på en måte bra, men på den andre siden så er det ikke særlig koselig å tenke på at æ har tilført kroppen min all den giften, noe som æ nå kjenner resultatet av.

Får bare håpe at det ikke blir verre, alle legene æ har snakka med sier at de kan ikke garantere bedring, men kan nesten garantere at æ ikke blir verre og bra er jo det.

Har også snakket med flere eks-røykere som sluttet for flere år siden og de kan trøste meg med at bare æ har tålmodighet så vil det føles bedre etterhvert. Får bare håpe at dem har rett i det, krysser fingrer og tær. 🙂

Søndag 25. august 2017 – Dag 871

Sensommeren og min trang etter røyk i spesielle situasjoner er som blåst bort, kan faktisk ikke huske siste gang æ tenkte på å ta mæ en røyk.

Selv ikke når noen rundt mæ røyke får æ løst på en, syns faktisk at de lukter dårlig av det enn annet.

Så nu er følelsen ganske så bra, selv om sykdommene ikke har helt sluppet taket, må spise medisin antageligvis resten av livet, men så lenge det ikke blir verre får æ være fornøyd.

Som en kan se av bloggen min her så er fokuset på fjellturer og forsøket på å holde formen vedlike og sykdommer på behørig avstand. 🙂

Et annet positiv resultat av røykestoppen er at jeg jo «sparer» penger på ikke å kjøpe den røyken, men skal innrømme at de pengene ser æ ikke mye til, har en tendens til å kjøpe mer av andre ting som godt å spise og drikke.

Ikke minst tok æ mæ en fantastisk roadtrip i mai/juni, en tur som kosta litt over 70 000, så noen av de sparte pengene er brukt fornuftig, i alle fall i mine øyne.

Det var en super opplevelse som lettet tungsinnet.

Klarte til og med å gå opp til Prekestolen og så besøkte æ mange av de såkalte turistmagnetene, både i Norge samt flotte steder i Sverige og Danmark. 😀

Fredag 3. november 2017 – Dag 940

Vi er nå i den måneden kor æ fyller 60 (den 15.) og det går fortsatt kjempebra vedrørende det å være røykfri, MEN og det er et stort MEN.

Fikk forleden dag, som kom helt ut av det blå, en jævla (unnskyld uttrykket) løst på en røyk. Følelsen var såpass sterk at æ ble skikkelig skremt av den.

Fikk mæ til å undres på om æ ville ha sprukket med glans, dersom det var en sigarett eller tobakk i min umiddelbare nærhet. 😛

Men klarte å slå det fra mæ og tenkte på kor bra æ har det nå med mæ sjøl og med mine trimturer, både på fjell og i nærmiljøet. 🙂

Har ofte tankene på kor mye bedre æ vil bli fysisk og ikke minst psykisk, tross for at æ har vært syk siden æ slutta og er fortsatt ikke helt bra.

Når æ mener at den og den plagen er på tur til å forsvinne, så kommer det en ny plage, men som fastlegen min sa det, æ måtte bare sloss mæ gjennom dette for det vil utvilsomt bli bedre. 🙂

Og det at æ plutselig nu skulle få lyst på røyk igjen, til tross for at æ har vært røykfri i vel 940 dager eller 2 år, 6 måneder, 26 dager, syns æ egentlig er litt skremmende, men æ prøve hele tiden å tenke på at æ har mild KOLS som ikke forsvinner men blir verre hvis æ starte opp igjen.

Så æ krysser at av fingrer og tær på at æ ikke vil la mæ overmanne av denne nye skremmende tanken og lysten.

Tirsdag 2. januar 2018 – Dag 1001

Nytt år og nye muligheter, er noe som ofte blir sagt etter et årsskifte og om det er nye muligheter vil æ kanskje ikke si, men æ vil fortsette å være røykfri fremover.

Som æ skrev lenger opp så hadde æ et alvorlig tilfelle av plutselig og kraftig løst på en røyk og at æ ikke lot den tanken overvinne ka æ vil gjøre.

Vet at æ sikkert vil komme opp i situasjoner hvor tanken på røyk antageligvis vil poppe opp i hjernen min, men æ får forkaste den øyeblikkelig.

Et annet poeng kan selvsagt være hvis æ skulle bli skikkelig deprimert, at man får en følelse; «æ gir no fan» og tar mæ en røyk, men æ skal gjøre alt æ kan for å motstå det. 🙁

Det æ helst vil gjøre er noe æ gjorde mye av i fjor, er å gå så mye æ bare klare, enten det er etter veien her i Kokelv eller på fjellet og under er noen nøkkeltall som viser hvor mye æ klarte å trimme i 2017.

Appen som registrerte alle tallene er HELSE og den registrerer alt så lenge mobilen er med mæ når æ går, det være seg på tur eller det æ går i huset.

Helseappen		Gjennomsnitt for hele året:
Tot.km	3 148,45	Km	10,43
Tot. skritt	4 696 076	Skritt	15 500
Tot. trapper	11 183	Trapper	31
Tot. trinn	179 928	Trinn	490

Dette må æ vel kunne si mæ meget fornøyd med. ??

Min store plan, noe som æ tar som en belønning for å slutte å røyke, er å kjøpe mæ en gammel campingvogn eller en campingbil (foretrekker det) og reise rundt omkring omså hele sommeren. Har ingenting som sier at æ ikke kan gjøre som æ vil etter at æ nå i høst ble innvilget skilsmissen fra kona.

Så får tiden vise korsen dette vil gå, får av og til følelse av mine problemer, men æ regner med at medisinene tar sæ av det.

Var en tur i fjor vår, men da uten campingvogn eller mulighet for å sove i bilen, og alle nettene på turen som varte nesten 1 måned ble tatt på hotell og det koste mæ mye over 70 000 kroner.

Så enten blir det campingvogn eller hvis æ skulle ha kjempeflaks i pengespill, en bobil, det får tiden vise. 🙂

Lørdag 17. mars 2018 – Dag 1075

Da kan æ notere mæ for dag nr. 1 075 som røykfri, men som æ nevnte i delen over så har æ fått mæ noen overraskelser, som kom helt ut av det blå.

Kunne plutselig få en voldsom trang til å ta mæ en røyk, spesielt når æ på mine trimturer tok en pause og kunne sitte og se på enten utsikt eller livet nede i bygda.

Har fortsatt slått det elegant bort fra mæ, men æ må si at trangen var såpass sterk at æ ble litt bekymret, men selvfølgelig skal æ ikke sprekke nå, etter så lang tid uten.

Men skal selvfølgelig ikke være så veldig ovenpå, skulle æ sprekke er fallhøyden være stor og hvis det skulle skje, vil psyken også få en skikkelig støyt, så æ satse på at det ikke skjer. 🙂

Skrev også i innlegget over at som en belønning skulle æ kjøpe mæ en campingvogn eller campingbil og for ca. 2 måneder siden fant æ en 30 år gammel campingvogn, som står på Grong i Trøndelag, og fikk den billig, kun 15 000.

Får selvfølgelig håpe at æ ikke har kjøpt katta i sekken, men ifølge selgeren så er vogna veldig, bra tross alderen, og så har vogna stått inne hver vinter til lagring.

Det hørtes sånn ut på vedkommende at de er seriøse og forklarte alt æ lurte på, men skal selvfølgelig ikke være blåøyd, så æ vil gå over vogna med argusøyne.

Skal jo også være klar over at det kan være småfeil som æ får ta etterhvert, men hvis større reparasjoner avstår æ fra kjøpet.

Lørdag 7. april 2018 – Dag 1095

Jippi, i dag er det 3 år siden æ la bort røyken og må vel kunne si mæ fornøyd med det, etter at æ hadde røkt i over 45 år og var 100% overbevist om at æ ikke hadde sjans på å klare det, siden æ hadde prøvd før.

Hver gang æ prøvde å slutte eller tenkte seriøst på at æ måtte slutte, var det hver eneste gang bare en bitte liten «unnskyldning» som skulle til og når den kom sa æ til mæ sjøl; «Og så, det er ingen som bestemmer over mæ og æ gjør ka æ vil».

Riktignok er det kanskje ingen som bestemmer over mæ og det at æ mest sannsynlig vil komme til å dø tidligere brydde mæ heller ikke, men har jo noen som står mæ nær.

Uansett så kan æ se tilbake på tre år med opp og nedturer, og det som overraska mæ skikkelig er at æ ved flere anledninger i de siste månedene har fått jævla (unnskyld uttrykket) løst på røyk. Og æ kunne tenke for mæ sjøl at kanskje æ skulle prøve, omså bare en, hadde så løst på en røyk.

Men heldigvis varte disse tankene kun kort tid og æ måtte kjæfte på mæ sjøl siden æ kunne tillate slike tanker å komme inn i hodet.

Dermed kan æ feire mine tre år som røykfri og alle de sansene som SLUTTA sier vi eksrøykere vil få tilbake er sanne, og i motsetning til mange eksrøykere så har æ faktisk gått ned nesten 20 kg siden æ fikk hjerneslaget.

Vektreduksjonen kan jo selvsagt skyldes mine nye diagnoser, men siden KOLS’en ikke har blitt verre så velger æ å tro at røykekuttet og mine daglige trimturer er årsaken.

Per i dag så har æ, ifølge appen HELSE, som følger hvert eneste skritt æ tar (såfremt æ huske å ha mobilen på mæ) gått mer enn 1 233 kilometer og fantastiske 1 829 377 skritt, slett ikke verst det. 🙂

Torsdag 7. juni 2018 – Dag 1157

Jaja, da kan æ notere mæ for 1 157 dager som røykfri, men den største årsaken til at æ skriver denne artikkelen er fordi antall dager som røykfri er de samme tallet som måneden og året da æ ble født.

Ser også at de to siste tallene er fødselsdatoen min (15) og det 13 tallet er representativt for absolutt ingenting, fordi æ tror ikke på at noen tall liksom skal være uheldig. ?‍

Men når sant skal sies så har mine siste 3 år og 2 månedene vært mange nedturer, både helsemessig og relasjonsmessig.

Og årets første nedtur var at æ hadde snakket med noen mennesker i Trøndelag og blitt enig om å kjøpe en gammel vogn etter flere måneder med jevnlig korrespondanse og i pinse hadde æ pakka bilen klart med alt som æ trenger å ha i en vogn for en lang kjøretur i Norge og kanskje også i utlandet.

Æ starta fra Kokelv 19. mai og det ble en særs tung tur, da spesielt med tanke på rygg og nakke, men æ trøsta mæ med at når æ hadde henta vogna og ordna med betaling og omregistrering, så kunne æ stoppe så ofte æ ville og gå bak i vogna og hvile så lenge æ behøvde.

MEN og det var et stort men, da æ ankom selgerne og fikk sett vogna og gått over den viste det seg at de ikke hadde fortalt hele sannheten om vognens tilstand, ene baklyset var «stripset» fast, lokket foran hvor gassflasken og varmeapparatet står var sprukket på to plasser og når æ koblet vogna til bilen så fungerte ikke lysene på en side. ?☠?☠?☠?☠?

Fy fan (unnskyld, men æ bare måtte), æ kjørte over 275 mil og brukt over 7 600 kroner på bensin og hotell, og sendte melding til dem i ettertid om at æ ikke ville ha den og syns det var jævla dårlig gjort av dem ikke opplyse om alt, enda dem viste kor æ bodde og at det ville bli dyrt å kjøre så langt. ?

Men men, ikke så galt at det ikke var godt for noe, fikk besøkt lillesøster i Mosjøen og kjøpte mæ et par kasser med Lapin Kulta. ?

Bildene under er fra turen og mer tekst fortsette under galleriet. 🙂

Æ har i skrivende opsjon på en gammel vogn som æ skal sjekke i Skoganvarre i morra fredag 8. juni. Men kommer selvsagt ikke til å kjøpe den dersom det tekniske ikke er bra, spesielt viktig er at hjullager og bremser er i orden for skal ta mæ en ferietur så snart æ kan, så æ krysser fingrene.

Har tenkt litt på det og tenker æ startet en tur rundt om i Finnmark først for å prøve ut vogna å se korsen det blir, men kjøre først hjem og sjekker opp alt og får fylt det jeg trenger på turen.

Nå har æ trengt en skikkelig opptur og håper det ordne sæ, det har vært litt for mange nedturer de siste 1 157 dagene siden æ slutte å røyke. Er redd for at dersom æ får en ny nedtur kan æ kanskje begynne å røyke igjen i frustrasjon, men håper på det beste. ???

Torsdag 25. oktober 2018 – Dag 1296

Forrige innlegg viste at æ uflaksen min levde i beste velgående og æ skulle oppleve et par nye nedturer før sommeren var over.

Kjøpte en annen brukt campingvogn og hadde den i et par uker før æ måtte innrømme at bilen ikke var sterk nok for vogna. og æ måtte stampe den og håpe at æ ikke tapte for mye den. Det ble noen tusen i tap, men æ berga bilen og får bare håpe at den varer en stund enda.

Men æ får vel trøste mæ med at æ har i dag vært røykfri i nesten 1 300 dager og trangen for røyk er så godt som helt borte.

Det som bekymra mæ mest i sommer med alle nedturene var at æ skulle starte å røyke igjen som en slags trøst for en nedslitt kar.

Har klart å ikke sprekke, men kjenner på at når æ har nedturer pga. helsa og spesielt smertene i nakke og rygg, så har æ titt og ofte tenkt at æ savne røyken og den «trøsten» den ga mæ før.

Foreløpig så har ikke den følelsen vært ille nok til at tankene på røyk hadde overvelde mæ, men vet at det kan skje hvis æ blir deppa nok.

Husker at mens æ hadde min røykeperiode, så snakka æ med folk som hadde vært røykfri i mange år, men hadde starta opp igjen.

Dem hadde forskjellige årsaker til koffor dem starte opp igjen og æ fnøs av dem og sa at siden dem hadde klart å stoppe/holde opp så lenge, så var dem veldig svak som lot «dårlige» begrunnelser være årsaken til at dem starta på den igjen.

Men når sant skal sies så innrømme æ glatt at æ tok veldig feil og æ skylde dem alle en skikkelig unnskyldning for min holdning til dem da.

For æ har sjøl opplevd at når psyken er på lavmål, så føle æ på at æ savne den tia da æ kunne ta mæ en kaffe og en røyk og føle mæ bedre etterpå.

Da kan æ jo sjekke det som står på bildet til høyre i dette innlegget og se kor mye giftstoffer æ ikke har inhalert siden æ slutte.

Mandag 7. januar 2019 – Dag 1371

GODT NYTT RØYKFRITT ÅR

Vi skriver nå det herrens år 2019 og æ kan signere på at æ har vært 100% røykfri siden 7. april 2015, det vil si at æ har vært røykfri i snart 4 år, og akkurat det må æ si mæ veldig fornøyd med og ikke minst stolt av.

For å være ærlig så har æ faktisk vært på nippet til å falle for fristelsen til å prøve, spesielt når den fysiske formen var på bunn eller når æ ikke følte mæ helt på topp psykisk.

Men heldigvis så klare æ å overbevise mæ sjøl om at det ville vært idiotisk å starte opp igjen nå, spesielt kjenner æ at lungene ikke er på topp.

Det er heller ikke bare det medisinske som taler imot det å starte opp igjen, hvis æ starte opp og røyke like mye som da æ slutta vil det sannsynlig koste mæ rundt rundt 130 kroner dagen, altså rundt 4 000 i uka.

Med tanke på min økonomiske situasjon nå vil det jo være rent idiotisk å få den økningen på budsjettet. ?

Torsdag 12. september 2019 – Dag 1619

Høsten har sånn smått ankommet, iallefall hvis man ser på kalenderen, men de to-tre siste dagene har vi hatt sommertemperaturer ute, fra 15 til 19 grader, men nå melder dem kaldere.

Men nok om det, i dag er det min 1 619. dag som røykfri og har ikke hatt et snev av trang til å røyke, men som tidligere nevnt så har æ vært mye syk siden æ sluttet.

Også i år slo æ til med to innleggelser på sykehus, den først rett før påske kor dem mistenkte at æ hadde blødning eller et nytt slag, så dem fant ut at æ måtte ha ny CT- og MR-røntgen.

Dem fant hverken blødning eller nye slag, men min svimmelhet kan ha årsak fra mitt tidligere slag. Æ mente at min svimmelhet og oppkast var en reaksjon på det nye smerteplasteret som æ begynte med for noen uker siden (se bildet til høyre).

Uansett ble æ liggende i tre dager kor dem også hadde montert hjerteovervåking (telemetri), men ble sendt hjem med tydelig beskjed om å kontakte dem dersom æ ble verre.

Etterhvert kom sommeren selv om sommertemperaturene uteble, men kalenderen tilsa sommer så da så. Fikk litt hoste den 18. juni mens æ gikk en tur, og den ble bare verre og verre og den 22. var det så ille at æ trodde at æ hadde klart å hoste på mæ et ribbensbrudd.

Ringte øyeblikkelig hjelp og dem fant etterhvert ut at dem skulle sende ambulanse hit, men ringte tilbake etter kort tid og ba mæ ta drosje da alle sykebilene antageligvis var opptatt.

Men drosje hadde ikke æ penger til (vet æ får det igjen, men må jo sjøl betale inntil videre), så æ spurte den snille ekskona mi om ho orka å kjøre mæ til byen, noe ho selvfølgelig gjorde, som ho sa. Riktignok var ho i Lakselv da æ ringte, men snill som ho er avbrøt ho og ho Elna butikkturen og kom hjem til Kokelv og henta mæ.

Da æ ankom sykehuset ble æ raskt lagt inn med mistanke om KOLS-forverring og/eller lungebetennelse. Det var så inni granskauen ondt å hoste, at æ spurte om et håndkle rullet som en pølse (se bildet).

Dette så æ mamma hadde fått etter den åpen hjertekirurgien ho hadde på UNN, og når æ pressa den mot brystet da æ hosta var det ikke så ondt. ?

Og så kom legen dagen etter og så at æ måtte sendes til UNN med ambulansefly neste morgenen med et såkalt uspesifisert hjerteinfarkt, noe æ sa ikke var mulig, måtte jo ha flere symptomer enn det æ hadde.

Nøtta ikke ka æ sa, ifølge legen så hadde æ økende troponinslipp på mine blodprøver og ville bli sendt til Tromsø neste dag. Vel vel, måtte æ så måtte æ (egentlig glad for det) og dagen etter kom ambulansen og kjørte mæ opp til flyplassen og ambulanseflyet.

For å gjøre en lang historie kort, UNN fant ingen tegn til hjerteinfarkt og etter et døgn i isolasjon (pga. influensa) og en mislykket A-EKG (tok ny i Hammerfest 1. august 2019), ble æ sendt hjem med fly til Lakselv og drosje derfra og helt hjem, med assistanse hele veien.

Spurte fastlegen min etterpå og dette med økende troponinslipp og årsaken til det. Han fortalte at pga. kolsen så kunne blodet fra hjertet blitt hindret på sin vei til lungene og når blodet endelig fikk innreisetillatelse til lungene ble det troponinslipp pga. dette.

Det gikk noen dager og til slutt forsvant hosten, men i skrivende stund sitter æ med nesten 39 i feber, men hoster ikke så mye nå, så æ antar at æ ikke hadde blitt helt kvitt influensaen og at den har blusset opp igjen. ??

Får bare håpe at æ blir frisk til førstkommende tirsdag (17.9.19), da min kjære tante Åse Remme skal begraves i Hammerfest, som gikk bort tirsdag 10., veldig uleilig og få en ny/oppflammende influensa akkurat nå. ?

Lørdag 21. desember 2019 – Dag 1719

Vi skriver 21. desember og i dag er det 100 dager siden siste innlegg, men dager er også mer kjent som 3. siste dagen før julaften, og mange spente barn og voksne gleder seg.

Æ får bli det kjente unntaket fra regelen, har hostet mer eller mindre konstant de siste ukene og i natt var det særs ille.

Men fortsatt så har æ ikke så ondt i brystet som siste gang æ ble lagt inn på sykehus (beskrevet i avsnittet over).

Å hoste såpass mye eller ille nok, men det å ikke få sove er nesten verre, kroppen føles ut som om æ har vært på den fyllesjauen.

Men som æ sier, det går sikkert over og forventer ny medisin med Elna fra byen i dag, så får vi se korsen det fyker avgårde.

Satser på å bli frisk nok til å kunne feire jula i lag med mine flotte barn i mitt barndomshjem i Hammerfest, som ho Marit nå er innehaver av.

Lørdag 26. september 2020 – Dag 1999

Nå er vi, dvs. hele verden midt inne i en pandemi, som skremmer mæ litt for å være helt ærlig, for covid-19 kan være veldig farlig for mæ med kols, hjerneslag i 2015 samt paroxysmal atriflimmer (hjerteflimmer) og kolsforverring med hjerteinfarkt i 2019.

Dette er vel noe æ som eks-røyker kun har mæ sjøl å takke for, selv om det var i overkant mange diagnoser. ?

Men uansett så er æ fremdeles røykfri i dag, dagen som er min 1 999 og det er æ veldig stolt av.

Og appen har også beregnet at æ har spart nesten 180 000 kroner, men kan ikke si at æ har sett noe til de pengan. ?

Men æ må komme med en aldri så liten innrømmelse som æ opplevde faktisk i går, men gikk forbi noen som røkte og kjente æ fikk løst på en sjøl. ?

Men det tok akkurat helt nøyaktig 2 sekunder så slo æ det elegant fra og fnøs mot den som røkte og som tente en gammel lyst. ?

Og i dag tar æ det som en liten vekker om at æ er langt vekke fra den tia og dessuten har æ ikke helse til det heller. ?

Onsdag 9. februar 2022 – Dag 2500

Da har æ passert dag nr. 2 500 som røykfri og har da selvsagt ikke sprukket heller, men har faktisk hatt noen få tilfeller kor æ har følt på et lite sug etter røyken, men klarte å stå han av.

Mitt største problem i dag når det gjelder sykdommene som kommer fra et liv med røyk, er kolsen som i det siste har plaget mæ med mye hoste og ondt i lungene. Har time hos legen den 14. februar, så får æ ta opp med han om dette og om den videre behandling.

Føler at kolsen har blitt verre i det siste og med tanke på at kolspasienter lever fra 10 til 20 år etter første diagnose, uten at det er sikker utsikt, må æ høre med legen om dette, eller om æ engste mæ unødvendig.

Resultatet fra appen «Slutta», som kan sees her er jo selvfølgelig oppløftende, men det kan jo være at et langt liv ikke er aktuelt for mæ, men æ håpe at masse trim og medisiner skal forlenge så mye som mulig.

Sist oppdatert: 9. februar 2022