Flott atmosfære og nydelige stemninger
Konsertdato: 13. september 2003
Flott atmosfære, nydelige stemninger og en dyp ærlig feeling, det er kort oppsummert Hot Club de Norvége.
Hot Club de Norvege har vært kontinuerlig på veien siden høsten 1979. De regnes internasjonalt blant de fremste i sin stilart, ofte kalt stringswing.
Med utgangspunkt i musikken til den legendariske sigøynergitaristen Django Reinhardt har de i dag kommet frem til sitt eget uttrykk, og et unikt 
sound. Melodiene deres er stort sett selvskrevet, men også Fats Waller, Vivaldi , ja til og med Karius og Baktus ble fremført av bandet.
De samarbeider ofte med norske artister som Lille-Bjørn Nilsen, Odd Børretsen, Ole Paus blant mange og har også samarbeidet med symfoniorkestre både i Tromsø og Trondheim.
I motsetning til dagens pop-/rockemusikk, som kan virke stadig mer kald og digital, er musikken som Hot Club de Norvége presenterer på et intimt lokale som Redrum, en opplevelse av de sjeldne.
Myke toner kombinert med raskt og sikkert gitarspill, for ikke å snakke om Aarbostad sine bassoloer fikk oss til å bli drømmende i blikk og ufrivillig trampe og eller klappe takta. Dette var noe gutta i bandet bandet likte meget godt og økte intensiteten flere hakk.
Myke og velspillende låter fikk publikum til å drømme seg helt bort og kunsten som disse fire presenterte virker nesten uvirkelig. Larsen fingrer danser på strengene som om dette skulle være noe helt hverdagslig (for han vel å merke). Samspillet deres gjorde opplevelsen komplett, dette er virkelig et band som leverer det de lover.
Som en verdig avslutning på en fabelaktig konsert sang Per Frydenlund «Tanta til Beate» som ekstranummer. De fleste vil vel kanskje forbinde den låten med Lillebjørn Nilsen, men Frydenlunds stemme ligger ikke noe tilbake i forhold til Lillebjørn.
Som en bonus mellom hver melodi, fortalte Larsen om bakgrunnen for melodiene og det var mange overraskende opplysninger om f.eks. opphav til noen av melodiene.
En låt, «Tears eller tårer» mente de fleste var opphav hos Django Reinhardt, men det kom etter hvert fram at via påstand om at melodien var russisk endte opphavet faktisk hos Vivaldi på 1600-tallet.
Så slik kan melodien «reke» rundt og opphavet nesten bli glemt. Dette var en konsert av de sjeldne og kun et 20-talls publikummere.
Her burde det musikk-interesserte Hammerfestpublikum kjenne sin besøkelsestid. Slike konserter burde vært mer besøkt enn hva vi opplevde her.
Bandet er:
- Jon Larsen (gitar)
- Finn Hauge (fiolin, munnspill og sag)
- Per Frydenlund (gitar)
- Svein Aarbostad (bass)
En av deres mange fremføringer lagt ut på YouTube:
Publisert: 2. desember 2014