Bjørnars blogg

I dag var det overskyet, 10-11 grader og ikke mulighet for sol, men det stopper ikke mæ, på tur skal æ okke som.

Starta oppover Kokelvdalen og gikk til veiens ende og Kokelvdalfossen, kor æ som vanlig knaska i mæ et eple før æ starta tilbake.

Men nå hadde tett tåke lagt sæ helt ned på bakken, men det jo enkelt å gå etter en vei, uansett kor tett tåka måtte bli.

Da æ kom til Rottelvbrua tenkte æ at æ skulle gå en tur til varden, det måtte jo gå greit, bare gå opp til første «avsats» i fjellet og følge kanten bortover og så litt opp og så ville forhåpentligvis varden dukke opp av tåka.

Og kor feil kunne man ta, starten gikk helt fin og fulgte planen bortover, krysset et par bekker og alt var slik æ forventet.

Men så viste det seg at æ hadde gått litt for høyt opp og etterhvert begynte alt æ se ganske så likt ut. Tvilen kom etterhvert sigende og fant ikke noe utpregede kjennetegn å gå etter og nå skjønte æ at æ kanskje var litt på villspor.

Kjente at æ begynte å bli litt i tvil om korsen dette skulle gå og kjente at adrenalinet begynte å flomme. Så mens æ gikk nærmest i blinde og leitet, tenkte æ at æ fikk starte å gå nedover bakken, måtte jo da komme ned til bygda etterhvert.

Og etter å ha gått noen få skritt kom plutselig silhuetten av varden frem, noe som beviste at som æ trodde så var æ i nærheten, men tåka på fjellet er ikke noe å ta lett på, det vise sæ kor vanskelig det er å gå i tåke på fjellet.

Endomondo tracket og på kartbildet i galleriet er det lett å se kor æ lette uten å finne noe i første omgang, og noen bilder tok æ også. 🙂

Publisert: 18. juli 2017