14. Glimmevannshytta

Atter en dag med et helt nydelig vær med sol, litt skyer og nesten vindstille. I artikkelen i går traff æ på en kar da æ var kommet ned til kraftverket, og han sa at han skulle opp til Glimmevannshytta på ski.

Det æ ikke skjønte der og da var at han hadde plantet en liten spire inni mæ og den grodde i vilt løpet av natta og i morres slo den ut i full blomst og æ var solgt, æ bare måtte gå til Glimmevannshytta, spesielt siden æ aldri har vært der før.

Så æ starta hjemmefra og gikk oppover og fulgte veien opp fra Tunnelbakken og dreide av mot Glimmevann da æ kom til Ingebrigtsvannet.

Føret var ikke så aller verst, så lenge æ holdt mæ på toppene eller i skråningene og unngikk i de mange små «dalførene». Men faktisk så var det fint å gå på Glimmevannet, men det ble en tanke verre da æ starta opp bakkene kor æ sank litt i mykere snø.

Prøvde først å gå ved siden av sporet (tenkte at skigåerne ikke likte at gikk i oppkjørte spor), men da de passerte mæ sa de at æ bare skulle gå i sporet, dem syns vel synd på mæ når dem så kor æ sleit i dyp snø, sakk opp til anklene, høres kanskje ikke mye ut, men etter et par timer på beina blir det ekstra tungt.

Inne på Glimmevannshytta satt flere av skigåerne, som passerte mæ i løypa, og hvilte sine slitne ben, og siden mine bein var stokke stiv gikk også æ inn for å sette mæ ned og hvile ut. Det ble litt snakk om dette og hint og litt fliring og benytte høvet å skrive i hytteboka, før æ etter en kvarter fant ut at æ skulle starta nedover igjen.

Det ble en tung tur i dag og det kjens på kroppen i skrivende stund, men det klarte et par kalde øl og en varm dusj delvis å rettet opp i. Så hvis været er like godt i morra blir det vel en ny tur, men må vel innom en butikk også for å få fylt opp lageret med epler, pærer og bananer.

Endomondo tracket som før og noen bilder under. 🙂