2. Deilig tur i finværet

I dag ble det en tur etter veien i et helt fantastisk vær, sol fra solfri himmel og tro det eller ei, det var (nesten) helt vindstille og et par blåe grader.

En hælvettes laushund
Gikk mot Masterelv og etter at æ hadde snudd der og var på tur tilbake opplevde æ atter en gang å bli «angrepet» av en forbanna laushund. Hadde akkurat passert huset der æ vet den er, så kom den etter mæ, halsende og flekket tenner, og hadde den kommet nært nok, så hadde den fått sæ en lite rapp over ryggen.

Æ innrømme gjerne at æ er redd hunder, spesielt de store hundene og syns det er en uting at enkelte bare slipper hunden laus ute. Det burde nå være mulig og gå en tur uten at en skal bli «angrepet» av en laushund, fan så irriterende. Etter at faenskapet hadde bjeffa en stund på behørig avstand, kom det omsider en person ut av huset og fikk, etter mye om og men, kontroll på fanskapet, og tok den med seg.

Mot Rottelva
Etter å ha fått ned pulsen gikk æ videre og dreide æ av mot Rottelva. Var fint å gå der, men kanskje litt myksnø siste meterne før brua, men æ satt mæ ned på benken litt bortenfor brua og fikk tatt litt pause og gomlet i mæ et eple.

Deretter gikk turen på raen ovenfor kirka, ned til kirka og videre rundt Riddoveien før æ gikk hjem. Fant da ut at æ skulle kjøre flere turer med snøskuteren på veien til Rottelva og litt forbi, og tilbake. Kjørte 3 ganger samme sporet og håper at det kan gjøre det litt lettere å gå der neste gang, for æ klare ikke med det første å gå med trugene, for det var veldig uvant og ryggen verka mye etter trugeturene æ hadde tidligere.

Og for å gjøre dette med verken i ryggen komplett, tok æ liksågodt snøskuteren og tok mæ en tur opp på fjellet (hadde sååå løst), for å se om det var noen kjente der oppe man kunne hilse på. Var faktisk så langt opp som til Rasjavannet, før æ snudde hjem og kjentfolk traff æ ikke før æ var nesten nede igjen. 😀

Og Endomondo registrerte turen og noen bilder, som vanlig, under.