Det ble et helt nydelig vær i dag og endelig kunne æ prøve mæ på en eller annen fjelltopp. Lungavarden tenkte æ skulle være dagens turmål, men i dag opplevde æ noe helt nytt i forhold til ka den her kroppen er kapabel te.
Da æ kom mæ opp etter andre «større» stigning følte æ mæ veldig sliten, en tanke svimmel og ustødig og for første gang på mine mange fjellturer opplevde æ at æ nesten måtte kaste opp. Satt mæ ned litt og drukket litt vann, før æ staka ut den letteste rute til varden (ble ikke rett linje pga. mye myr) og så den kjente ruta hjem.
Skjønte fort at dette var kroppens sin måte å fortelle mæ at det vil ta lengre tid før æ er i god gammel form igjen, så da blir nok de fleste turene fremover her i nærmiljøet.
Men ikke så galt at det ikke er godt for noe, klarte tross elendig form å komme mæ te varden og helt hjem uten at det skjedde noe mer eller at æ måtte ringe etter hjelp. Klarte å sulle der oppe i over tre timer og trackinga viste over 8 km. 😀
Endomondo tracket mens æ tok bilda og fiksa dem og dem kan dere se under her.
-
- Kjenne mæ fresh og god, så dette skal bli gøy
-
- Måtte nu signere trimboka ved Rottelvbrua
-
- Kanskje æ går opp dit (varden) etter Lungavarden
-
- Huff, kjenne mæ ikke helt bra, men det går sikkert over
-
- Ble litt dårlig og måtte stoppe litt, før korteste veg hjem igjen via varden
-
- Lengre hvile her med inntak av vann før æ starta hjemover
-
- Vardeselfie måtte til, tross uvel følelse
-
- Hjemme, skal bli godt og få hvile ut litt
Publisert 15. august 2016