Sensasjonstittel
Tittelen på dagens turrapport er kanskje litt typisk for aviser og sensasjonsmagasiner som Se og Hør, men har hørt det pirrer oppmerksomheten til leserne, så æ forsøke det æ også. Og som i nevnte tidsskrifter over, så får du hele historien lenger ned i artikkelen. 😀
Langtur
Som nevnt på Facebook søndag skulle vi en snartur i Alta om kvelden og avleverte min kjære datter på flyplassen, derfor kom ikke bildene fra turen søndag og i går (denne artikkelen) ut på bloggen min før i dag.
Etter turen til Alta dro vi (kona og æ) til Hammerfest, kor æ måtte på røntgen mandags morgen og på grunn av det absolutt nydelige været, hefta æ ikke å rase inn til Kokelv.
Ankom bygda og litt over klokka 11:00, var æ atter en på tur opp på fjellet, kan jo ikke stoppe å gå på fjellet når været er så bra som det er for tiden. 🙂
Det kan se ut for at æ har funnet en rute som er passelig lang og lett gå i, så æ regne med at det blir flere turer denne ruta, såfremt det er turvær eller at kroppen fungerer sånn noenlunde.
Så dermed gikk dagens fjelltur opp til Rottoppen, videre mot Miessevannan, kor æ hadde mat- og drikkepause på Guohcavarre (med en fantastisk utsikt i alle retninger), videre til Lungavarden, før turen ble avsluttet via Samuelstoppen og varden på Russefjellet.
Oppe på Guohcavarre satt æ og storkoste mæ i knall sol og passe vind og fikk titt og ofte opplevd den såkalte dopplereffekten, dvs. økende lyd fra en lydkilde til maks lyd for så og fade ut og forsvinne.
De som ga meg denne opplevelsen, var de eneste insektene som fløy i såpass sterk vind, nemlig humler og veps og et annet eksempel på denne effekten var ved et vann kor måsene stupdykket ned mot må og det ble et «vossssjjj» når dem sneia huat mitt.
På fjellet ovenfor Kokelv kom æ over restene etter en dyretragedie, eller livets gang som de fleste kanskje vil si, et reinkadaver eller beinrester er vel det rette ordet for det.
Som en kan se på bildet til høyre, så er det ikke særlig mye kjøtt igjen på beinrestene. Målte ikke lengden på denne, men av størrelsen slik æ huske, så tror æ dette var en kalv.
Detaljene av turen, levert av MapMyWalk og under flere bilder fra turen.
-
- Juksa litt i dag, kjørte det første stykket.
-
- Etter ca. tre kvarter var æ oppe på Rottoppen, her representert ved varden.
-
- Fjellet Guohcavarre, kor inntak av energi er planlagt.
-
- Gikk på sørsiden av Guohcavarre, kor denne lille toppen ligger.
-
- Guohcavarre, med en ganske så tor varde.
-
- Varden på Guohcavarre.
-
- Mot Skaidi og klarte å se (sjekket i kikkerten) Schinkavannet.
-
- Nesten som i Finland, de tusen sjøers land. Her ser vi Miessevannene.
-
- Så fortsetter æ ned til vannet og toppen bak.
-
- På tur ned fra Guohcavarre kom æ over disse restene av en rein.
-
- Skillevannet
-
- Lungavarden
-
- Reingjerdet som går langsetter Samuelstoppen.
-
- Varden på Samuelstoppen.
-
- Et vann på nedsiden av Samuelstoppen, kor æ bare møtte kjøle mæ ned i.
-
- På toppen av Russefjellet en varde som æ fiksa litt på.
-
- De to vardene (mor og barn eller far og sønn) i siden av Russefjellet.
-
- På denne varden er det trimbok, som selvføølgelig må signeres.
-
- Tilbaketur til bilen
-
- Bilen kan såvidt skimtes der fremme, skinte i sola.
-
- Bilen, som sikkert er som en bakerovn nu.
Publisert 29. juli 2013
Pingback: Dyretragedie | Bjørnar sin blogg