Klikk på bildet for stort bilde i eget vindu.
Dermed er årets fjelltoppturer sommerstid offisielt åpnet. Dagens tur ble tyngre enn forventet og æ e den mest lettlurte æ vet om.
Tenkte at å bruke sykkelen et stykke opp etter veien i Kokelvdalen ville være lurt.
MEN motvind, myk grusveg, samt at bakhjul subbet mot ramma (må få justert det snarest), ble æ så sliten at æ holdt på å spy.
Så æ forbant mæ på at æ bare skulle gå et bittelite stykke opp i en skråning for å innta kaffe og noen brødblingser, ikke en fjelltur av vante dimensjoner.
Men som nevnt, æ e lettlurt, så æ starta oppover et lite stykke for å finne en høvelig plass å sette mæ ned, men der var det ikke særlig utsikt, og æ sa te mæ sjøl at når æ nu var kommet såpass langt opp kunne æ jo gå litt lenger opp.
Og det en førte te det andre og plutselig var æ så langt oppe at æ bare måtte gå helt til varden på toppen. Men med pauser og det og ikke gå så fort gjorde at det faktisk ble lettere og lettere å gå opp fjellet. En slik opplevelse gjør det jo lettere å ta nye turer senere.
-
- Tur i finværet
-
- Det var drittungt å sykle, bedre å gå. 🙂
-
- Første turen, så det er tungt, mange pauser må til
-
- Etter å ha kommet så langt opp og toppen var i sikte, så måtte æ bare gå helt opp.
-
- Og æ e sliten som bare det
-
- Øverst i Kokelvdalen slutter veien.
-
- Tid for kaffe og brødskiver.
Publisert: 1. juni 2012