Bjørnars blogg

Lyskebrokk – Hjerneslag – Atrieflimmer – R test – Reflukssmerter – Brystsmerter Mosjøen – Hjerneslag x 2? – Kolsforverring og uspesifisert hjerteinfarkt – Nye brystsmerter – Hjerteflimmer med el-konvertering 1 – Nytt hjerteflimmer på ferie – Hjerteflimmer med el-konvertering 2 – Sprukket trommehinne – Ny koronatest – Ny ultralyd av hjertet – Oppdatert 4. mars 2022 – MR og inngrodd negl stortå

Siste oppdatering; 17. februar 2022
I dag var det tid for to besøk på en helseinstitusjon, først å ta en magnetrøntgen (MR) av korsryggen, da smertene når æ går på turen mine de siste månedene har gått fra masse ondt til enda verre.
Andre besøk i dag var til fastlegen som måtte skjære bort en del av neglen på stortåa, da den var blitt mørkerød og ond etter at neglen hadde grodd inn i stortåa, og det var ikke smertefritt.
Les mere her

---

Sluttet å røyke 7. april 2015
Året 2015 trodde æ skulle bli en stor opptur siden æ klarte å slutte å røyke etter mer enn 45 år i nikotinens tunge grep, men det skulle vise seg å bli det absolutt motsatte, det ville vise sæ at æ ble syk etter noen måneder og er det fortsatt (januar 2022).

Sluttet 1. gang å røyke i 2004
Men æ prøvde å slutte og røyke for første gang i 2004, da røykeloven kom og den lød at det var forbudt med å røyke innendørs på puber, restauranter etc., og tenkte at det ville jo være en ypperlig anledning til å slutte å røyke. Tok til og med en Spirometritest kor det ble slått fast at æ hadde KOLS, dog ikke så ille, men en kraftig advarsel.

Men klarte å holde mæ røykfri i ca. 6 mnd, før æ sprakk rett før min 57. bursdag og røkte til 7. april 2015, som nevnt over.

LYSKEBROKK
Tirsdag 27. oktober fikk æ innkalling til å få fikset den lyskebrokken som har plaga mæ i mange år nu.

Skulle egentlig opereres 2 ganger i 2008, første gang passa det ikke da æ skulle på hurtigrutetur med kona og andre gangen var det 35-års klassejubileum, så nu skulle æ endelig legges under kniven ved Hammerfest Sykehus.

Dette skulle forhåpentlig gjøre at æ ble kvitt plagene som spesielt var fremtredende på mine fjellturer og som toppa sæ på min fjelltur til Gardevárre 21. august 2015.

Så dermed møtte æ opp nydusja, fastet siden midnatt og klar grytidlig om morran på dagkirurgisk avdeling ved Hammerfest Sykehus, stod faktisk opp halv seks for å få tid til morrasstellet og konemor kjørte mæ dit halv syv.

Ble barbert og klargjort av ei veldig hyggelige sykesøster på avdelingen og etter en tid kom kirurgen som skulle operere innom og sjekket operasjonsområdet. Han poengterte at dette var et lite brokk (han oppdaget under operasjonen at det var langt ifra et lite brokk), så dette skulle ikke ta så lang tid og såret ville ikke bli så stort.

Siden det var en åpen operasjon og æ hadde noen problemer med både nakke og rygg kom anestesilegen innom for å konferere om hvilken bedøvelse som var best for mæ.

Siden æ har plager med nakken var han litt i tvil om æ skulle få narkose, da dem måtte føre ned en slange som skulle hjelpe mæ med å puste og for å få ned slangen måtte dem justere hodet/halsen og med min nakkeskade kunne det være risikabelt.

Og siden æ syns ryggsmertene på en måte er «bedre» enn nakkesmerter, ble vi enig om at en spinalbedøvelse kunne gi økning på de minst plagsomme smertene.

Fikk dermed satt spinalbedøvelse nede i ryggsøylen og æ ble totalt lam fra magen og ned (merkelig og veldig rar følelse). Æ lå i fosterstilling når dem satte bedøvelsen og siden æ trodde at æ fremdeles lå i fosterstilling da han skulle starte å skjære i mæ, klarte å si til kirurgen at han måtte legge ned beina før han startet operasjonen.

Han og operasjonsassistenten flirte godt av mæ og sa at det hadde dem gjort, det var bare æ som «huska» den siste stilling æ hadde før bedøvelsen.😯😯😀

Operasjonen tok halvannen time og overhørte kirurgen si; «Oi, denne var mye større enn æ trodde».

Derfor var kirurgen nødt til å utføre plastikk, dvs. skjære litt og så sy før han la inn et nett for å hindre nye brokk og så bruke 16 stifter for å lukke såret, noe bildet til venstre tydelig viser.

Fikk store smerter etter operasjonen, og siden æ var alene hjemme ville legen at æ skulle overnatte på sykehotellet (på sykehuset) første natta i tilfelle æ skulle få noen form for reaksjoner som ville kreve legehjelp.

Og godt var det, da såret verket særlig mye og æ måtte få ekstra og sterkere smertestillende gjennom natta og morran, det verka noe infernalsk og spesielt det å legge seg eller komme sæ ut av senga, besøk på do eller bare det å gå var skikkelig ille.

Nu har det gått ei uke siden operasjonen og smertene er ikke så ille lenger, men fikk beskjed fra legen at æ måtte holde mæ i ro minst 6 til 8 uker og ikke løfte noe tungt, en melkekartong var faktisk det meste æ fikk løfte, så dermed er det rekonvalesens helt frem til jul.

HJERNESLAG
En uke etter brokkoperasjonen ble æ rammet av flere hjerneinfarkter og ble lagt inn på sykehus over en periode på 10 dager.

Det starta med at æ datt mot kjøkkenbenken, kanten av benken traff rett over såret i lysken, da æ skulle hente mæ en kopp kaffe, og det gjorde skikkelig ondt, trodde æ hadde revet opp såret, men heldigvis ikke.

Var helt overbevist om at det skyldtes reaksjoner etter lyskeoperasjonen, så æ tenkte ikke mer over det.

Men æ hadde ringt kona og ho sa æ snøvla litt, så ho fikk søstra Elna til å komme ned å se. Men æ synes det var bare tull, men det var noe som gjorde mæ litt urolig, så æ spurte om ho kunne være her til æ hadde dusjet. Det gjorde hun og etterpå så sa æ at hvis æ ikke hadde ringt til klokka 08:00 om morran måtte ho komme ned og sjekke ståa.

Da æ la mæ for kvelden syns æ at det var noe rart med kroppen, men æ klarte etter en stund å sove, men syns at æ følte mæ litt rar, spesielt på venstre side av kroppen.

Våknet etter et par timer og hadde da total panikk, hadde nesten ikke følelse i venstre arm og fot og at det skulle være pga. operasjonen tvilte æ på. Turte ikke ligge mer og i halv seks-tia ringte æ ho Elna og spurte om ho kunne komme ned for da var æ blitt skikkelig redd.

Ho kom ned og skjønte øyeblikkelig at æ mest sannsynlig hadde fått et hjerneslag og ringte 113. Ho organiserte med senteret om å komme og hjelpe til og ta med oksygen.

Fikk oksygen og dem tok blodtrykk m.m. til sykebilen kom og dem rigga mæ opp for videre transport til sykehuset.

Nå er nu æ en sta og egenrådig kar og æ syns æ var blitt mye bedre, så æ sa til helsearbeiderne på sykebilen at dem bare kunne kjøre hjem, det gikk mye bedre og æ trengte ikke sykehus

Dette til tross for at æ hadde problemer med å snakke og at armen og foten ikke fungerte optimalt.

Han ene så lettere overgitt på mæ og sa at dem viste ka som hadde skjedd og æ måtte på sykehus snarest mulig, dermed basta.

Han fortalte mæ også etter at vi hadde ankommet sykehuset at på deler av turen måtte de bruke sirenen i tillegg til blålysene, både på Skaidi (vegarbeid og køkjøring) og når vi kom til Rypefjord, at det gikk opp for mæ kor ille ute æ var og at æ snudde mæ mot veggen, ville ikke vise at æ sippa som en unge.

Men æ hadde en helt utrolig flaks, kun etter et par døgn begynte æ og få følelsen tilbake, og er i ettertid kun plaget med at noen fingrer er delvis nummen på venstre hånd.

Kan ved store anstrengelser med høy puls bli litt ustødig og svimmel av og til, noe som enten kan tilskrives infarktet i lillehjernen eller at æ får et lite blodtrykksfall, ifølge min fastlege.

ATRIEFLIMMER AF
Legene på sykehuset anbefalte mæ å dra til Kirkenes Sykehus sin REHAB-avdeling for både opptrening og for samtaler etter en skummel livshendelse.

Dermed dro æ til Kirkenes  for opptrening ble tatt imot av mange hyggelige mennesker som ville utrede og tilrettelegge timeplanen for de neste to ukene.

Men da æ hadde fått kommet mæ tilrette og blitt kjent på avdelingen og de andre pasienten klarte æ utrolig nok å få et illebefinnende ved frokostbordet kun to dager etter ankomst rehab-avdelingen.

De koblet meg til en EKG-maskin og konstaterte at æ hadde et kraftig atrieflimmer eller hjerteflimmer og ble dermed lagt inn på medisinsk der og lå der i fem dager, fikk altså en ny dødsangst kun en måned etter den første. 😨

Ble liggende på medisinsk avdeling på sykehuset i fire dager med hjerteovervåking kunne æ dra tilbake til rehab-avdelingen og starte på nytt med opptreningen.

Grunnet de siste hendelsene måtte dem endre litt på timeplanen da æ hadde endret forutsettingen for opptreningen. Det ble noen dager der og så juleferie og tilbake rett over nyttår og har også vært til kontroll i juni 2016.

R-TEST
I februar 2016 fikk æ på mæ en såkalt R-test, dvs. at æ måtte ha hjerteregistrering på i 10 dager og skrive ned hvis æ var uvel e.l. Skrev ikke så ofte fordi æ syns æ var uvel nesten hele tiden.

Resultat (innskrevet av lege Dag Jenssen):
«Pasienten er til ktr etter R-test. Iflg denne har hatt en gjennomsnittsfrekvens på ca. 90, høyeste ca. 185. Utskriften kan tyde på uregelmessig rytme = AF gjennom hele testen. Har hatt 4 episoder med relative pauser på ca. 2 s uten angitt uvelhet. Har hatt AF på R test.
Konklusjonen er at han har paroxysmal atrieflimmer (AF).»

Etter alt dette så har æ hatt flere små og store episoder med sykehusinnleggelser både i Hammerfest, Tromsø og Mosjøen.

KRAFTIG REFLUKSLIGNENDE SMERTER
Har også blitt hentet av sykebilen her i Kokelv etter noe æ trodde bare var en kraftig forstoppelse eller lignende. Nekta først å bli med sykebilen til sykehus, men atter en gang fikk æ beskjed om at æ måtte bli med dem til sykehuset for symptomene kunne ha mange årsaker.

Alt fra hjerteinfarkt til gallestein og noe litt mindre farlig magesår. Måtte i ettertid foreta en gastrosekopi og legen fant da ut at æ hadde Helicobacter pylori (Hp) og fikk en trippelkur som æ måtte ta to ganger, en 7-tagers kur og en 10-dagers kur.

Tross to kraftige og til dels krevende perioder med kuren er æ fortsatt plaget med refluks, noe som kan hjertelignende problemer. 💔

BRYSTSMERTER I MOSJØEN
Da æ var i Mosjøen fordi min mamma lå på det siste, fikk æ noe æ mente var refluks, men legen ville ikke høre på det øret og fikk mæ lagt inn der. Det var 3 dager før ho mamma døde, og ble etter mye mas fra min side utskrevet den 4. og fikk være i lag med mamma da ho døde.

Årsaken til innleggelsen var egentlig refluks eller mistanke om hjerteproblemer, og da æ skulle legge mæ på sykesenga oppdaget æ til min store forskrekkelse at æ klarte ikke å bevege beina og dem måtte løfte mæ over i senga.

Dette medførte en hastig stor undersøkelse med både CT- og MR røntgen (dem mistenkte at æ hadde en spinallekkasje).

Heldigvis var det ikke det, og at muskellammelsen skyldtes at æ hadde nesten ikke fosfat i blodet noe som er forenlig med muskellammelse. Fikk det intravenøs og fikk beskjed om at slik mangel er veldig farlig da hjertet også er en muskel.

Under døgnet med behandling kom mamma sittende i rullestol og lillesøster innom og æ så at ho var veldig sliten og æ sa til legen at æ måtte komme mæ over til sykehjemmet snarest.

Et døgn etter behandlingen fikk æ sakte men sikkert følelsen tilbake i beinan, og fikk gå dit og overnatte der selv om æ ikke var offisielt utskrevet.

Har dermed fått diagnosen mild kols, Paroxysmal AF, dvs. anfallsvis atrieflimmer som vanligvis går over av seg selv og selvsagt også hjerneslaget med plagene dette medførte.

Etter flere gastroskopi oppdaget dem at æ hadde et hiatushernie eller mellomgulvbrokk og slim/syre opp til halve øsofagus, også kjent som spiserøret. 🙂

MULTISYK MANN
Jaja, som æ ofte har sagt i det siste, er at skal man plages, så må man gjøre det skikkelig. I epikrisen fra sykehuset i Mosjøen kunne æ lese at æ var en multisyk menn, og med det skal det forstås med at æ har hatt problemer med de tre store; hjerne, hjerte og lunger. 😩

Men æ må jo bare prøve å få det til å gå uansett, og æ trimmer så mye æ bare klare, og det er forholdsvis lett da æ har fått det for mæ at hvis æ ikke trimmer så daue æ. Vet det høres ekstremt ut, men etter et par episoder som ga mæ dødsangst så klare æ ikke å la være å tenke på det. 🙁

Resultatet for året 2017 kan leses her HA 17.

Nytt år og nye muligheter og i år så har æ starta trimmen veldig mye mer enn samme tidspunkt i fjor og foreløpig har æ gått over 445,70 km, 658 075 skritt og 1 207 trapper. 🙂

MISTANKE OM NYTT HJERNESLAG

Den 9. april 2019 ble æ innlagt på sykehus etter å ha kontaktet fastlegen på øyeblikkelig hjelp. Æ hadde da opplevd flere dager med svimmelhet og kvalme og æ bare måtte kjøre til byen.

Legen som æ snakka med var ikke min fastlege og etter litt problemer med flere tester og klarte ikke finger mot nese testen.

Legen kontaktet vakthavende lege ved UNN i Tromsø, som anbefalte at æ ble innlagt for ny CT og muligens også MR. Hammerfest sykehus tok både CT og MR uten nye funn, men måtte også ligge inne en stund med telemetri eller trådløs hjerteovervåking. 😄

Det ble heldigvis ikke funnet nye infarkter i hodet og det ble da fokusert på min nye medisin, et såkalt smerteplaster og huden der æ hadde dem var det nesten åpne kjøttsår.

Plasteret ble seponert og gikk tilbake til Tramagetic OD (døgnvirkning) og utskrevet etter tre døgn på sykehus.

Kolsforverring og uspesifisert akutt hjerteinfarkt

Sommeren 2019 ble æ skikkelig plaget med masse hoste den 15-16 juni og etter flere dager ringte æ 116117 for å høre, da æ fikk sterke smerter i brystet.

Fikk først beskjed om at dem skulle sende ambulanse, men fikk rett etterpå beskjed om at ambulansene deres var alle på oppdrag og om æ hadde mulighet til å ta drosje eller få noen til å kjøre mæ til Hammerfest sykehus.

Fikk etterhvert tak i ekskona Marit og dem var i Lakselv, men at ho skulle komme med en gang og kjøre mæ til byen. Ok, sa æ da æ ikke regna med at det var noe voldsomt hast (skulle ta feil der) og etter en time kom ho og kjørte mæ til byen.

Da æ ankom mottaket og legen, fastslo ho at æ var såpass dårlig at æ måtte legges inn med mistenkt KOLS-forverring/ pneumoni. Hadde økende troponinslipp i blodet, men dem mente først at det gjaldt kolsforverringen.

Men dagen etter fikk æ beskjed om at æ hadde mer troponinslipp og at dem hadde bestilt ambulansefly til mæ den 25. juni da legen sa at æ hadde et akutt hjerteinfarkt.

Æ mente det ikke kunne stemme, da æ kun hadde skikkelig ondt i brystet på grunn av all hosten, men heldigvis så tar ikke legene noen sjanser og dermed måtte æ til Universitetssykehuset (UNN) i Tromsø.

Ble på morgenen etter sendt med ambulansefly liggende på båre, da dem ikke ville at æ skulle anstrenge mæ, til Tromsø og UNN for en såkalt angio, dvs. dem sender et kamera inn i en blodåre i lysken og inn i hjertet for å sjekke.

Men etter en stund ble det utsatt da en spes. blodprøve viste ingen hast og på toppen av det hele ble æ isolert da æ hadde influensa og det er noe en ikke vil ha på en hjerteavdeling.

Etter et par dager ble æ friskmeldt fra influensaen og ble dermed sendt til en AEKG, det vil si at æ skulle sykle samtidig som hjertet ble overvåket for å sjekke status.

Hjertelegen mente at den ikke viste tegn til større problemer og at æ kunne få reise hjem. Det ble med rullestol og assistanse hele veien til ytterdøra i Kokelv.

Fikk også beskjed om at æ ville bli innkalt til ny AEKG på Hammerfest sykehus sa AEKG’en i Tromsø ikke ble skikkelig gjennomført pga. min intense hosting. Denne ble gjennomført uten nye funn på problemer annet enn de som var funnet før.

NYE BRYSTSMERTER 6. januar 2021
Etter et koselig besøk av min sønn Georg på tirsdag, kor vi snakka og koste oss med et par glass rødvin, fikk æ kraftige brystsmerter midt i brystet.

Men sta som æ er så gikk det et døgn med plager før æ ble såpass bekymret at æ ringte legen.

Etter en lengre samtale ble æ vurdert med mulig hjerteinfarkt og ble da hentet med ambulanse. Etter mange undersøkelser fant dem ut at det heldigvis var det ikke hjertet som var årsaken til plagene. 😀 👍👍

Antageligvis mente legen at det er mellomgulvsbrokket og/eller en ventilfeil i spiserøret som er årsaken til at magesyre av og til kommer opp.

Han sa også at jeg sannsynligvis burde få en ny gastroskopi for å bekrefte eller avkrefte dette. Må derfor få en time hos fastlegen om dette samt eventuelle medisinering for å dempe høy puls.

Men pga. de dataene fra ambulansen og ved mottaket mente fastlegen at det kunne også ha vært hjerteflimmer, men kunne ikke si det helt sikkert, det kunne også være mellomgulvsbrokket.

Så inntil videre så går livet videre som vanlig og æ får slå mæ til ro med det. 😯😨

KRAFTIG HJERTEFLIMMER MAI 2021

Etter 17. mai og masse flott vær fant æ ut på onsdag 19. mai at æ skulle ta årets første fjelltur, det vil si langs Gammelveien rundt Salfjellet.

Var i dårlig form både 17., 18. og 19. mai, men klarer ikke å sitte inne 3 dager på rad, men ser i ettertid at æ burde valgt å ikke gå på fjellet, men det ble no sånn.

Allerede i første bakke kjente æ at ikke alt var som det skulle være, pulsen økte alt for mye enn bakken og min fart skulle tilsi.

Og verre skulle det bli, for da æ hadde kommet opp bakken til Middagsstanga var æ totalt utkjørt med en puls på nesten 170.

Måtte sitte lenge for å få ned pulsen litt, men den kom aldri under 130, men sta som æ er så gikk æ videre, planla ned Baksalen og langs Storvannet ned til byen.

Å ringe lege eller øyeblikkelig hjelp tenkte æ faktisk på, men som vanlig så ble det med tanken. 😜😲🙄

Men det tok tid, måtte stoppe opp titt og ofte da pust og puls var høy og melkesyra i beina verket, tross nedoverbakke.

Da æ kom ned til Strandparken, kor Skarven legesenter er og fastlegen min har kontor, fant æ ut at æ skulle gå opp og sjekke siden pulsen var på hele 151, en blir jo litt bekymra.

Kom opp til forkontoret og spurte om hjelp og så at de som jobbet fikk et bekymret uttrykk og æ ble tatt inn på skiftestua med en gang kor dem kobla mæ opp til EKG, samtidig som dem roa mæ ned med det håp om at pulsen skulle roe sæ.

Etter en stund gikk pulsen ned, vet ikke ka dem gjorde, og gikk da inn til fastlegen min, han Sherif, fikk mye info og gikk æ hjem for å slappe av og han sa han skulle ringe mæ dagen etter.

Me kun kort tid etter at æ kom mæ hjem og spist middag, kjente æ at noe ikke var helt som det skulle, og min Apple Watch pep titt og ofte og fikk beskjed om at æ hadde ujevn hjerterytme, noe som kan være hjerteflimmer, og det fortsatte til dagen etter helt til fastlegen ringte.

Sa til han at æ fortsatt var uvel og utmattet og at pulsklokka hadde gitt beskjed om 7 samlebeskjeder om hjerteflimmer.

Han hadde snakket med hjertelegene på sykehuset og æ skulle inn på akuttmottaket tidlig neste morgen.

El-konvertering
Da æ kom dit fastslo dem at æ hadde konstant hjerteflimmer og den ville ikke gå over, så hjertelegen sa at æ måtte ta en ekkokardiogram av hjertet og en sjokkbehandling eller el-konvertering (strømsjokk) for å få hjertet til normal sinusfrekvens.

Så etter at ekkoen (ultralyd av hjertet) var over ble æ overført til intensiven for litt mer undersøkelser før dem bedøvde mæ (hørte anestisilegen si god natt og husker ikke mer) og dem sjokka hjertet tilbake til normalen, også kjent som sinusrytme.

Det gikk helt fint og hjertet er nå helt ok, var kun litt svimmel og ør etter medisinen og hadde litt smerte i brystområdet.

Måtte ligge i senga til i seks-tia før legen kom og hadde en prat over videre gang, bl.a. at æ må ha en 24 timers blodtrykksovervåking. Hvis fortsatt høyt blodtrykk må evt. innsetting av en ACEH/ATII-blokker. Måtte også øke dosen på hjerteflimmer medisinen samt også øke dosen på å få ned kolesterolet.

Vil også bli innkalt til ny ultralyd av hjertet m.m. om et halvt års tid, så satser på at fremtiden blir så mye bedre. 😊😊

Flimmer på bilferien juli 2021
Etter el-konverteringa 21. mai i år, fikk æ et nytt flimmeranfall, da æ skulle ta en lengre ferie, minimum 4 uker med innleid campingvogn fra Vardø.

Første natt var æ i Hamningberg og hadde planlagt kanskje to overnattinger der, for æ ville undersøke et fort fra krigens dager der, samt sjekke ut alt i den lille fiskeribygda, dog nedlagt nå.

Men første natt ble pyton, sov dårlig med mange oppvåkninger pga. smerter og følte at noe ikke stemte, men tenkte ikke på da at det kunne være hjerteflimmer.

Gikk en tur morgenen etter, mente æ skulle gå det av mæ, men formen var like dårlig og det samt det at rygg og nakke verker mye ved lengre kjøring, avbrøt æ ferien for å dra hjem.

Tok først en liten avstikker til Båtsfjord og spesielt til Syltefjord, fordi æ hadde aldri vært der. På hotellet i Båtsfjord fant æ ut at årsaken til at æ var så dårlig natta før var at æ hadde hjerteflimmer, men at den spontan konverterte tilbake til sinusrytme på formiddagen.

Men før æ avslutta ferien reiste æ med ferga over til Sørøya og deretter til Sørvær og besøkte han Eirik Palm og ho Bjørg. Ei helg der ute ville jo bare være kos, og det fikk vekk tankene mine om flimmer og sykdom.

Kjørte også en tur over til Dønnesfjord for æ sjekke ut den plassen pg veien den var skikkelig dårlig. For hvert hull æ kjørte i sa æ unnskyld til bilen, som fikk ufortjent juling på hele 27 kilometer tur retur.

Ny el-konvertering

I slutten av oktober starta på best mulig måte, da vi (æ og eksen) fikk besøk fra vår datter Helene og hennes kjæreste Christian og selvsagt av vårt først barnebarn Lukas og alt var bare fryd og gammen. Fikk mange dager med kos og lek og felles samvær med dem.

Men kun etter tre dager inn i november måned inntraff det æ frykte mest av alt, nemlig et nytt persisterende hjerteflimmer og etter nesten to døgn måtte dem el-konvertere mæ på nytt.

Første natt med flimmeret var helt jævlig, kraftig hjertebank gjorde at æ ikke fikk sove hele den natten og klokka halv fire ringte æ nasjonal legevakt 116 117. Snakket da med en dame som skulle snakke med legen, og spurte også om hvor lenge jeg hadde hatt flimmeret.

Æ sa som sant var at æ hadde hatt det siden klokka 19:30 og ho repliserte da raskt og med en skarp stemme; «…og du ringe først nå!». Men men ikke første gang æ har fått kjeft fra helsearbeidere for ikke å ringe når æ egentlig burde ringe 113.

Det ble no sånn at æ ringe fastlegen klokka åtte om morran og fikk fortalt ståa og fikk litt kjeft da også, men gikk dit og etter EKG, kor dem fastslo at æ hadde flimmer og dem skulle legen ringe sykehuset for å snakke med hjertelegen.

Ho fikk ikke tak i dem etter tre forsøk, så ho sa æ bare kunne ta å gå rolig hjem og ringe hvis æ ble verre og ho skulle ringe tilbake når ho hadde fått snakka med legene på sykehuset.

Ho ringte tilbake litt utpå ettermiddagen og sa at æ måtte møte opp på mottakelsen på sykehuset klokka 09:00 for dem ville gi mæ en ny el-konvertering.

Det er slett ingen morsom opplevelse, men det gikk heldigvis fint og æ kom mæ hjem fredags ettermiddag i noenlunde fin form, kanskje litt ondt etter min andre strømsjokk.

Skal til legen om noen dager og da får æ høre med han om det kanskje hadde vært best å få operert inn en «pacemaker» operert inn.

Den styrer hjertet slik at æ ikke vil kunne få flere flimmerepisoder, det vil tiden vise men æ håper på det beste.

Sprukket trommehinne
Mens en prøver å komme sæ etter el-konverteringa og hjerteflimmer, og kanskje få til noe med den onde ryggen (bestilt ny MR) så måtte det jo selvfølgelig dukke opp nye plager.

Fikk på morran sist mandag (8/11) mye feber og skikkelig ondt i øret, hosta verre en verst og var ofte svimmel, trodde først det var fordi æ hadde ligget på øret for det har skjedd før, men det ville ikke gå over og feberen steg til over 39, tross for at æ tar 1 grams paracet 3 ganger om dagen.

Koronatest
Snakka med kommunen om koronatest og den skulle æ få dagen etter (ringte etter kl. 15:00) så dem sa dem skulle komme om morgenen dagen etter.

Snakka så med legevakten (116 117) da feberen steg og æ ble litt nervøs da æ nettopp var blitt el-konvertert og etter ho i vakta snakket med legen ville dem ha mæ inn for kontroll.

Men æ måtte ta en koronatest før æ fikk komme dit, så æ sjekka med flere butikker og bensinstasjoner om dem hadde en test, men det var kun Cirkle K på Fuglenes som hadde og skulle få eksen min, ho Marit til å hente den for mæ.

Men ringte først legevakten og spurte koffor dem ville ha mæ inn og da sa ho at dem ville koble mæ opp på en EKG, for å sjekke hjertet. Mente det var bortkasta tid da Apple Watchen min registrerer om æ har ujevn hjerterytme (hjerteflimmer) eller ikke.

Vi ble enige om at æ ikke kom til sykehuset og at æ ville avvente til morgenen, men fikk beskjed om å ringe øyeblikkelig dersom æ ble verre.

Negativ koronatest
Dagen etter kom kommunens folk og tok en koronatest og dem ringte en liten halvtime etter og fortalte at prøven heldigvis var negativ. Og jippi, det var nu ennå godt, ville bli ekkelt å måtte ringe masse kjentfolk med beskjed om å teste sæ, puuh.

Så i dag torsdag 11. var æ hos legen da feberen ikke ville gi sæ og verken i øret ikke ville gi sæ og gruer meg til natten, spesielt fordi æ ikke kan spise mer enn 4 gram paracet i døgnet. Legen fant da ut at æ hadde mellomørebetennelse og at det hadde gått hull i trommehinna.

Legen ville ikke medisinere mæ for pga. det ville sannsynlig gå over av sæ sjøl, men at æ måtte komme til ny time på mandag (bursdagen min) for å se hvordan det så ut og hvis det ennå var rødt og betent så ville æ måtte ta en antibiotikakur.

Etter mange dager med feber og smerter i øret og antibiotika i dråpeform i øret ble æ tirsdag 30. november erklært så godt som frisk. Legen mente at trommehinna så ut til å begynne å gro, så da får æ bare håpe at æ snart får igjen hørselen.

Fikk også beskjed om æ bestille ny time om ca. 2 måneder for å sjekke om trommehinna og hørsel var blitt bedre, hvis ikke må dem kanskje gjøre inngrep for å reparerer trommehinnen.

Jaja, det er som æ har sagt før, skal man plages så skal man plages, men håper det ikke kommer noe nytt eller mer av det gamle. 🙄😁

Nye koronatester
Som om ikke det skulle være nok med alle diagnosene og at ørebetennelsen er over, fikk æ en beskjed onsdag 8. desember, via smitte-appen æ har på mobilen at æ har vært i nærheten av en som er smittet av korona. 🙄

Måtte da ringe smittevernkontoret i kommunen og bestille time for test, men fikk beskjed om å møte opp på teststedet i Parkgata med en gang. Dermed var det bare å gå opp klokka halv ti og stille sæ opp i kø, dem åpna klokka ti.

Dem tok først en hurtigtest og så en såkalt PCR-test kor pinnen skulle langt opp i nesen til tårene begynte å renne.

Senere den dagen logga æ mæ inn på helsenorge.no og så at svaret på hurtigtesten var kommet og der kunne æ lese at koronavirus ikke er påvist.

PCR-testen måtte æ vente til lørdag før æ fikk svar og på bildet litt opp her så viste også den at Sars-cov-3, viruset som forårsaker covid 19 ikke er påvist. 😀

Og ingenting var bedre enn det, ville likt det veldig dårlig å måtte fortelle mine nærkontakter (kaffegjengen ++) om at dem måtte testes og gå i karantene.

Ny ultralyd (ekkokardiografi) av hjertet
12. januar 2022 fikk æ , etter å har ringt sykehuset og etterlyst timen, ny time til en ultralyd av hjertet, et såkalt ekkokardiografi, for å sjekke om den påviste utvidelsen av aortaen med 4,2 cm hadde utvidet seg mer.

Men heldigvis så kunne hjertelegen opplyse om at den var stabil på 4,2 og at æ ikke trengte å bekymre mæ om det, de ville ikke gjøre noen operasjon før den kom opp til 5,5 cm og det kunne ta lang tid. Så da var det bare å håpe at hjerteflimmeret ikke kommer tilbake med det første. 😁👍

MR og inngrodd negl stortå

Ettersom at ryggsmertene har økt i intensitet de siste månedene fant fastlegen min ut at æ kunne ta en ny MR av korsryggen. Han trodde ikke at det hadde skjedd noen fysiske endringen, men sånn for sikkerhets skyld.

Han (fastlege Sherif) helte heller til at nerver og muskler i området av ryggen kor de gamle skadene er, har blir mer følsom for belastninger ergo mer smerter.

Og før vi eventuelt går for endringer i smertemedisin, så ville han ha en oversikt over hvoran ryggen ser ut per i dag.

Fikk dette svaret fra fastlegen på MR av korsryggen 23. februar 2022
«MR lumbosakralcolumna (korsryggen): Degenerative (slitasje) forandringer er beskrevet uten sikre tegn til nerverotaffeksjon (nervepåvirkning). Ovenstående kan forklare dine økende ryggsmerter. Det er ingen operasjon som vil hjelpe på ovenstående. Du anbefales videre trening, tøying, gange og fysioterapi.»

Siden æ ikke kan få mer Tramadol enn max. 500 mg (10 x 50mg) i måneden og siden æ går tur så godt som daglig, blir det for lite, men skal øke Tramagetic OD fra 200 mg til 300 mg daglig. Årsaken til at dette er max i måneden er fordi æ ikke vil ha kjøreforbud.

Inngrodd negl
Og som ikke det var nok fikk æ ondt i ei stortå for nesten 14 dager siden og til tross for mange fotbad med grønnsåpe, samt innsmøring av Bacimycinsalve for innsmøring 3 ganger daglig.

Siden tåa ikke ble bra etter over ei uke med fotbad og salve, faktisk så ble den bare verre, så måtte æ dra til fastlegen i dag for å fjerne neglen eller deler av den som hadde grodd inn i stortåa.

Gikk eller det vil si hinket en runde i byen før inngrepet, siden æ kanskje ikke får gått min faste trimtur i morra.

Må si æ gruer mæ litt, ikke for selve operasjonen, men vet av erfaring at etterpå vil sikkert smertene bli til plage i noen dager.

Publisert 3. november 2015
Sist oppdatert: 17. februar 2022