En gitarvirtous av klasse!
Konsertdato: 26. september 2004
Søndag kveld fikk Redrum i Hammerfest besøke av en gitarvirtous av høy klasse. Amund Maarud med band gjestet Snøhvitbyen og ga oss en leksjon i gitarspill som det er lenge siden vi har opplevd. Og resten av bandet stod ikke tilbake i kvalitet de heller, dette ga forventning om en stor musikalsk aften.
At bandet er et gjeng med unggutter, skulle en ikke tro etter denne konserten. Amund på 23 er den eldste i bandet og den yngste bare to år yngre. De spilte med en sikkerhet og erfaring som oftest bare er eldre og mer velbefarne artister tildel. Deres eksepsjonelle utførelse resulterte i mange spontane utrop og taktfast klapping fra publikum.
De fleste låtene som de fremførte for et ikke fullsatt Redrum var i hovedsak egenproduserte. Og for de som har lyttet til verdensstjerner som for eksempel Stevie Ray Vaughan, vil nikke gjenkjennende på hodet.
Under konserten hadde også de andre i bandet sin tilmålte tid med soloopptreden og de stod så visst ikke tilbake i sine utførelser. Spesielt da trommisen fremførte sitt eminente spill på sitt instrument ble undertegnede sittende å måpe.
Etter konserten spurte jeg Amund ble om de «triks» han gjorde med gitaren under noen av låtene var spontane eller om det var innøvd, uttalte han at det endret seg stort sett under hver konsert, så det blir en slags «jamming» fra min side på hver konsert.
At de kjører Norge på kryss og tvers må vel være en slitsom affære og det kunne alle i bandet skrive under på. De startet konsertene i Vardø (den 24.) og 
lørdag var konserten i Kirkenes og det å kjøre over 50 mil til neste konsertsted krever sin mann.
De skal besøke flere steder i Troms og Nordland før de avslutter sin mini Norgesturne i Namsos den 9. oktober. Deretter blir det i hovedsak konserter i sønnafjeldske Norge, med unntak fra en tur til Svalbard den 23. oktober.
På spørsmål om opplevelsen han hadde av et ikke fullsatt Redrum, sa Amund at han var veldig fornøyd med publikum i Hammerfest. Virkelig koselig å få en slik reaksjon og enkelte blant publikum ville at vi skulle holde på en time eller to lenger. Det sier alt for vår del.
Vi ville gjerne vite om Amund hadde noen såkalte «helter» eller idol som utgangspunkt for sin musikk og det kom veldig spontant «Buddy Guy». 
Er det noe som behersker bluesen på en eksepsjonell måte, så må det være han, men også andre bluesgitarister som Stevie Ray Vaughan, Gary Moore m.fl. har vært en stor inspirasjonskilde for meg.
– Hvem er det som står bak låtene deres?
En verdenspremiere
– Det er jeg og Per (bassisten) som i hovedsak står for det, men også bror min (trommis Henrik) bidrar. Faktisk så var en av låtene som vi spilte i dag, «Tears and mascara», en verdenspremiere, da jeg og Per lagde den i forrige uke og ikke hadde spilt den offisielt før.
Så noen låter kan altså bli skrevet etter hvert som vi turnerer, avsluttet en trøtt og sliten, men glad gitarist.
Publisert: 4. desember 2014