«Trønder-rocken» inntok Redrum
Konsertdato: 23. januar 2004
Første band på Redrum i det herrens år 2004, var et band som spilte livlig og meget rytmisk «trønder-rock», og nei.. det er ikke DDE som inntok Hammerfest, men et meget solid band med frontfigur Askil Holm.
Dette er en etter hvert vel merittert ung herremann, som har rukket å gjøre seg bemerket rundt det ganske land og utlandet med.
Daydream Receiver
Askil har allerede utgitt et album, «Daydream Receiver», som har fått meget god omtale. Denne skiva har mange rockende låter og han har levert musikk til et par filmer. Askil har en flott og energisk stemme og varierer intensiteten etter hvilken type låt han utfører.
Både gitarist Ingebrigtsen og Hovik på keyboards bidro med utmerket sang sammen med Holm. Det er en opplevelse av de helt sjeldne å få være med på musikere av en slik kaliber.
At Askil Holm hadde låta ”Seven Days in the Sun” med på Harald Zwarts film «Agent Cody Banks», som er en meget sett film i USA, gjør ikke det han har oppnådd mindre imponerende.
Askil fikk også sporet ”Daydream receiver” fra cd’en med på soundtracket til filmen ”Kvinnen i mitt liv” med Thomas Gjertsen.
Futuristiske toner
Tilbake til konserten, åpningsslåten «Turbulense» fra hans siste CD, startet med noe som nærmest kan kalles futuristiske toner, fuglekvitter, en klagende slidegitar.
Undertegnede begynte nesten å tvile på om dette var musikken han hadde forventet, ifølge forhåndsomtalen.
Men det skulle i ta lang tid før han skjønte at han var kommet til rett plass, musikken nærmest eksploderte i intensitet og dermed var lista lagt for opplevelsen for resten av kvelden.
De få publikummere som hadde kommet inn døren, ca. 50, fikk snart høre melodier som det var en sugen snert i.
Kraftfull rock som fikk det til å rykke i kroppen og enkelte måtte da etter hvert ut på dansegulvet.
Stor karisma
At Askil er en mann med stor karisma fikk vi bevist under konserten, og at bandet er et stort «live»-band, beviste de gang på gang.
Et annet stort pluss er at så godt som alle melodiene de spilte, minus et par låter fra Kinks og Iggy Pop, er selvskrevne. Samtlige musikere er kapasiteter på sine respektive instrumenter og samspillet mellom dem var bare ypperlig.
Til tross for et utvalg av rivende låter tok ikke konserten helt av før etter omtrent halvparten av settet da Askil annonserte at de skulle ta en låt av Kinks. Med klassikeren «You’ve really got me» ble det blåst liv i publikum som klappet og danset gjennom hele låten.
Enkelte fra publikum hadde ekstra store forhåpninger til låten og de ble ikke skuffet, Holm og kumpaner leverte sin versjon av låten som ville få Kinks til å løfte på øyenbrynene. De «gamle» rockerne blant publikum fikk i alle fall det de var ute etter og da gruppas neste låt var av Iggy Pop, beviste de for alle at de behersker mer enn bare egenprodusert stoff.
Det ble etter hvert en så kraftfull konsert, så da Askil annonserte siste låt, tittelsporet fra cd’en, fikk en fort en følelse av at de ikke ville få slippe så lett.
Publikum trampeklappet
Det fikk de heller ikke og et meget bestemt publikum trampeklappet og ropte på «mer – mer», så Askil og hans band gikk atter opp på scenen. Det første han sa var at nå måtte publikum hjelpe til med litt sang og han forsøkte også, forgjeves å få tilhørerne fram mot scenen.
Om de ikke ville fram til scenen, var det ikke noe å si på allsangen. Med The Who sin store klassiker «My generation» ljomet refrenget mellom veggen på Redrum.
Andre ekstra låt ble en meget lang versjon av deres egen låt, «The boy with the boomerang» fra deres cd og med innlagt presentasjon og soloer fra alle musikerne, varte den i ca. 20 minutter og alle fikk god valuta igjen for pengene.
Med en slik start på konsertsesongen på Redrum, får de som skal opptre på Redrum senere noe å bryne seg på.
Publisert: 3. desember 2014