Årets siste fredagsklubb
Konsertdato: 5. desember 2003
Ja-ja, så var det siste fredagsklubb på Redrum for i år. Som trommis Ivar Thormodsæter i Link sa under konserten, så vil det bli ”ferie” for gruppa Link, men de ville komme sterkt tilbake etter årsskiftet. Neste fredagsklubb ville ikke bli arrangert før i februar 2004.
På denne konserten hadde Link med seg to solister til å underholde oss i en travel førjulstid, nemlig gitaristen Stig Roar Mathisen, opprinnelig fra Snøfjord, og Solgunn Ivana Valstad fra Ålesund. Valstad, som de fleste vil gjenkjenne spilte i gruppa ”Jack” som hadde konsert på Redrum tidligere i år.
Det var gitarist Stig Roar Mathisen som åpnet den todelte konserten og startet med melodier som er kjent som ”fusion” eller jazz-rock. Han har hentet det meste av inspirasjonen fra 80-tallet og spilte låter av Frank Gambale, Joe Satmani, Mike Stern for å nevne noen.
Publikum, som telte mellom 40-50 stk. viste å sette pris på Mathisens traktering av gitaren og applauderte taktfast etter og også under hver låt. Og han hadde virkelig ”draget” på gitaren, låtene satt som om han ikke skulle gjort annet i sitt unge liv.
Mathisen’s spilleliste bestod av 7 låter, og de ble spilt i et driv som tok pusten fra de fleste. Hans traktering av gitaren var ypperlig og alle grep og soloer satt som støpt. Mathisen så virkelig ut til å trives i sin del av konserten på Redrum.
Det som også imponerte var samspillet med husbandet Link (Erik Håkon Halvorsen på tangenter, Audun Skorgen på bass og Ivar Thormosæter på trommer), den satt som hånd i hanske. Imponerende at Link, som på hver fredagsklubb har nye solister med ny musikksjanger, spiller sammen med dem som om de skulle spilt sammen i lang tid.
I andre del av kveldens konsert ble det nydelig sang av Solgunn Ivana Valstad. Hun startet sin del med å annonsere at hun ville synge låter som i hovedsak var fra hennes favoritt, nemlig D’Sound og de som ikke likte D’Sound hadde da et lite problem.
Det ble imidlertid ingen som forlot lokalet, så uansett om publikum likte D’Sound eller ikke, fikk Solgunns nydelige stemme alle til å sitte for å lytte. Stemmen hennes er solid og behersket alle toneartene som låtene hadde. Publikum viste også å verdsette dette og klappet og sang gjennom nesten hele settet.
Som nevnt var favorittene til Solgunn gruppa D’Sound, men det var ingen hindring for at hun ikke kunne synge låter fra andre av hennes favoritter.
For ikke å bli for D’Sound fokusert dro hun en låt av Jennifer Lopez og en låt av The Cardigans, men det var D’Sound som ble en rød tråd i hennes del av konserten.
Og her må nevnes spesielt siste sang som var en rolig ballade av D’Sound, hvor det kun var hun og bassist Audun Skorgen som var igjen på scenen. En rolig og fin melodi, nydelig tolket av Solgunn og bassist Skorgen trakterte bassen på en eminent måte.
Publikum satt «som fjetret» og bare nøt, det var som om de ble hensatt i en drømmeverden. Til og med de som hadde fått vel mye å drikke, satt rolig og nøt låten. Ikke ufortjent ble applausen rungende og balladen ble et flott punktum på konserten.