Etter kraftanstrengelsen i går med langturen til Gàrdevàrri var æ hellig overbevist om at i dag skulle æ ikke røre en muskel, annet en de daglige syslene en gjør når en er hjemme, men trur å dokker at æ klare å høre etter.
Å neida, satt ute i solstolen og kosa mæ værre i finværet, var helt avslappet og før æ viste ordet av det, smatt den fordømte tanken inn om at en lett spasertur ville myke opp stive og støle muskler. Trengte ikke være lange turen, om så bare til Råttelvbrua.
I starten av turen kjente æ godt til at muskler og ledd var veldig støle og nytt for året var at hofteleddene også verket, men innen æ hadde kommet mæ til Råttelvbrua så lettet smertene endel og med det i bakhauet, så kobla som vanlig tanken inn om at det kunne da ikke være så ille å gå rolig opp til varden, bare at æ tok mange pauser. Å æ kan bli så irritert på mæ sjøl til tider, at æ aldri skal lære.
Endomondo har tegna opp ruta og som vanlig noen bilder under. 😀
-
- Klar for en lett tur og vannet er også med
-
- Klarte å gå til Råttelvbrua og skulle egentlig snu her, men....
-
- Varden klarte å friste mæ opp dit, her fra en av mange pauser
-
- Varden (tvillingene) kan sees der borte
-
- Varden atter en gang
-
- Halvveis nede i bakken på hjemturen
-
- Litt til nu så er æ hjemme
Publisert: 22. august 2015