Før æ kommentere tittelen må æ starte med at i dag hadde æ bestemt mæ for å ta en tur til Gàrdevàrri og mente å starte tidlig slik at det ikke ble så himlanes sent før æ var nede igjen.
Dette var ikke minst fordi returen var planlagt via fjelltoppen Juovssaidčohkat, som også var en del av «Toppturer i Kokelv 2015».
At det var et nydelig vær med sol, 16 pluss og frisk vind, bidro til at det var ideelt for en fjelltur, fordi en blir avkjølt og sist men ikke minst så er det insektfritt.
Så til forklaring på overskrifta og æ kan legge til «en nesten tur». Det er absolutt siste turen til Gàrdevàrri for mitt vedkommende, banna bein. Har ikke hatt så mye ondt i kroppen som æ har i dag og æ er sikker på at det verker på plasser i kroppen æ ikke viste det kunne verke i, det verka til og med i neglene.
Flere ganger på turen oppover vurderte æ og snu, særlig da lyskebrokken truet med å komme ut og hilse på, men takket være den fordømte staheten og stoltheten min, så ble det med «bare nesten».
Vurderte faktisk flere ganger og snu hjemover igjen før æ kom fram til toppen, siste gang faktisk ikke mer enn 2-3 km fra toppen.
Lyskebrokk
Da æ ankom toppen var æ så sliten og det verka både her og både der, og selvfølgelig måtte jo lyskebrokken komme ut og du dæven det er ondt.
Men æ hadde heldigvis vært så forutseende nok til å ta med mæ noen tabletter med smertestillende, men uansett så var det så ondt at æ ble liggende i ca. en halvtime og presse den inn igjen og tablettene hadde bare en begrenset virkning.
Etter å ha slukt 2 paralgin og en paracet sammen med noen brødskiver, et par energibarrer og vann å drikke, så var det bare å ligge og vente til lyskebrokken hadde trekt sæ tilbake og det ikke gjorde så ondt.
Turen hjem gikk veldig sakte, måtte holde press på der lyskebrokken hadde kommet ut, men tror du fan ikke at den jævla staheten min fikk mæ til å vralte mæ til Juovssaidčohkat, istedenfor den korteste veien. 😛
Når æ skiver denne teksten har æ akkurat, etter først en iskald halvliter, tatt en lang og varm dusj, spist en rå biff med tilbehør, og selvfølgelig åpnet en halvliter til. Så nu sitter æ og pleier en skikkelig sår og øm kropp og krysser fingrene på at morgendagen ikke blir for ille. 😛
Endomondo har som vanlig tracket turen og under noen bilder
- Har parkert ved hengebrua og starter mot Gàrdevàrri
- Kommet et stykke på vei nu og tviler har allerede meldt seg, snu eller ikke
- Det ser jo så inni helv.... langt ut
- Men stahet og stolthet fikk mæ til å fullføre
- At æ va sliten og trøtt, samt at det verket overalt, vises tydelig
- Ned mot Karlevann
- Utover Porsangerfjorden
- Langt der borte kan en skimte Havvannet
- Og der borte har vi Skillevannet
- Ser varden på Juovssaidcohkat eller lille Gàrdevàrri, som noen kaller det
- Snart ved varden, vi kan skimte Kokelv der nede
- Varden på Juovssaidcohkat, litt lettere nu takket være et par Paralgin
- Nedover her kan bli en utfordring, på stive bein
- Måtte bare ta bildet av disse krokete røttene
- Ååååå, ikke så langt igjen nu
- Nede ved bilen og der er noen mennesker. Må stramme mæ opp og ikke se ut som æ er 100 år
Publisert: 21. august 2015