Bjørnars blogg

Dagens fjelltur ble av den begivenhetsrike sorten. Mens æ gikk i mine egne tanker og nøt det fine høstværet ble æ «overfalt» av en spinnvill hund, som hoppet opp på ryggen min og skremte livskiten ut av mæ.

Etter å ha fått igjen sansene prøvde æ å se om det var noen i nærheten som var og gikk tur med den.

Siden æ ikke så noen som kunne eie den, fortsatte æ på fjellturen min, og håpet at hundlørva ville springe hjem, men den bare sprang rundt omkring og fulgte etter helt opp til trimvarden på Russefjellet.

Prøvde fortvilet å få den til å snaske sæ hjem, men den ville absolutt ikke høre på mine formaninger, så da måtte æ prøve å finne ut hvem sin hund det var.

Min første tanke var at det kanskje kunne være Frank Jon sin hund, fant frem mobilen og ringte han.

Etter en rask samtale ble det avklart at det var hans hund. Vi avtalte at hans kone Ranveig skulle komme med bilen på et avtalt sted (Rottelvbrua) for å hente den.

Helt tilfeldig hadde æ tatt på mæ min nye rumpetaske, unnskyld bakendetaske, som æ hadde fått av min kjære fru, og det viste seg at det var et rom underst hvor det var et tau.

Tauet var festet i taska, slik at de som har hund kunne sette den fast og ha kontroll på hunden uten å måtte holde i tauet. Så æ satt den fast i hunden og forsatte forsiktig ned fjellet mot Rottelvbrua, kor ho Ranveig skulle hente den.

Hittil så har det gått bra så langt denne dagen, hvis æ ser bort fra overfallet av hundlørva, men det skulle vise seg at hunden som æ hadde festet i tauet, ville gi mæ en heller smertefull opplevelse når æ kom ned på flatmark.

Som sagt så har alt gått bra denne dagen og æ gikk ned hele fjellsiden, speidende etter is og det gikk bra og skulle fortsette langs en myr-/gresssletta mot Rottelvbrua.

Det æ ikke helt hadde sett for mæ var at kombinasjonen av en overivrig hund som trakk og rykket i tauet, og der kor æ trodde at det var trygg grunn, viste seg å være gress som skjulte is.

Og is kombinert med fillebikkja som rykket i tauet og det faktum at æ ikke hadde på ispiggene under skoene, var oppskrift for katastrofe.

Plutselig lå æ langflat i lufta, hang vektløs i lufta et lite sekund, før æ sa hallo til moder jord, uten å klare å ta mæ for og dermed forsvant all luft ut av lungene.

Kontakten med moder jord ga mæ også et kraftig smell i bakhodet og æ var kanskje borte et lite sekund eller ti.

Mens æ lå der og hikstet etter luft og det gikk rundt i hauet, måtte æ avrive noen saftige gloser og det ble ikke særlig bedre av at hunden nærmest sto og gapskratta av mæ.

Men æ må vel bare innrømme det, det må ha vært litt av et komisk syn. 😀

Egentlig var min plan å gå via Samuelstoppen, Lungavarden, rundt Skillevannet ned til Rottoppen, men kunne som sagt ikke levne hunden her oppe, derfor ned til Rottelvbrua, få avlevert hunden og så opp til Rottoppen.

Men med et så fint høstvær ble det en flott tur og så fikk æ jo god trim da, det eneste ille var at æ hadde hauverk et par dager og en litt forslått kropp. 😀

Endomondo har tracket hele turen og bilder i galleriet under.

Publisert 28. oktober 2014