Endelig begynte ryggen og foten å spille lag med resten av kroppen og det betyr for mæ at min hang til fjellturer atter kan realiseres.
Ble ikke mindre overbevist etter at æ tok beina fatt, surra på mæ en liten ryggsekk og traska til butikken for et lite innkjøp. Tung sekk hjem igjen og samlet gange på rundt 2 km uten at ryggen slo sæ vrang.
Så bort med sekken, på med lett fjellbekledning, fjellsko og en bakendetaske, hvor noen småsnask kan oppbevares og sist men ikke minst en flaske med iskaldt vann.
Dermed bar det av sted og første del av turen gikk etter veien oppover Kokelvdalen og etter å ha passert saubonde og turoperatør Jan (Kokelv Sjøhus) sitt jorde, dreide æ av oppover fjellet med blikket fast fokusert på varden oppe på Rottoppen.
Turen opp gikk overraskende lett og vel oppe satt æ og nøt utsikta og vurderte hvor turen videre skulle gå. Været var helt nydelig, ikke så varmt som mine turer for en uke siden, men når en går langt er det kanskje like greit, svetter ikke så grasat mye da.
Etter å ha inntatt ikke helt så kaldt vann og en …., lar den stå unevnt, satte æ kursen rett mot min selverklærte fjelltopp kor å har bygd en varde og fant ut at Samuelstoppen og varden på Russefjellet var greie delmål før turen gikk hjemover.
Som sagt, så gjort og når æ endelig kom hjem etter nesten fire timer på tur, hadde æ unnagjort 11,3 km.
Dæsken det var langt og lengre enn langt, men godt for kropp og sjel. Vel hjemme ble det tid til uttøying og mine ryggøvelser.
Her er rutene på Endomondo: Del 1 og Del 2 og under noen bilder.
- Klar for tur.
- Varden på Rottoppen, første delmål.
- Rottvannet
- En ufrivillig pause, mobilen og endomondo restarta.
- Kan se ut som et stort vann, men bare en liten pytt med en stor stein midt i.
- Varde nr. 3, på Samuelstoppen, Selkop og Birjastrand i bakgrunnen.
- Mellom Samuelstoppen og Russefjellet er denne, som så gjerne vil bli stor.
- På toppen av Russefjellet.
- Den mest kjente varden i Kokelv, som de fleste i bygda besøker.
- Dermed var det tid for hjemturen.
Pingback: 4 varder | Bjørnar sin blogg